Bakgrunn og stemning
Etappe 3 av Tour de France 2025, fra Valenciennes til Dunkerque, var på papiret en klassisk flat overgangsetappe for spurterne. Etter to utfordrende åpningsetapper i helgen var dette dagen mange lag med raske menn hadde krysset av som et mål. Men den nordfranske motvinden, trange veier og en teknisk avslutning i havnebyen Dunkerque skapte uro allerede fra start.
Feltet bar preg av nervøsitet, men tempoet var overraskende lavt – så lavt at snitthastigheten ved målgang endte under arrangørens laveste beregnede skjema. Det ble heller ikke delt ut pris for mest offensive rytter, noe som sier sitt om hvor kontrollert og rolig det sportslige forløpet faktisk var – sett bort fra veltene. For selv om kampen om seieren uteble store deler av dagen, ble likevel flere rittdrømmer knust i asfaltkornene.
Viktige hendelser
Dagens mest dramatiske øyeblikk kom ved den innlagte spurten i Cassel. Jasper Philipsen (Alpecin-Deceuninck), som startet dagen i grønt og som mange regnet som etappens største favoritt, gikk hardt i bakken etter kontakt med Bryan Coquard (Cofidis). Philipsen ble liggende og fikk raskt medisinsk assistanse før han ble fraktet bort i ambulanse. Etter målgang bekreftet laget hans både kragebeins- og ribbeinsbrudd – og med det var en av rittets største profiler ute.
Coquard ble etter etappens slutt ilagt et såkalt «gult kort» – en sjelden advarsel fra juryen som markerer alvorlig, men ikke diskvalifiserende atferd. Selv gikk han ut med en tårevåt unnskyldning: «Det var ikke med vilje. Jeg er ikke en hensynsløs rytter, og jeg ber Jasper om unnskyldning fra hjertet.»
Finalen ble også preget av et dramatisk velt med flere involverte, deriblant Remco Evenepoel (Soudal Quick-Step) og Jordi Meeus (Red Bull – BORA – hansgrohe). Velten skjedde innenfor de siste fem kilometerne – en sikkerhetssone som arrangøren i år har utvidet fra 3 til 5 km på enkelte etapper, inkludert denne. Hensikten har vært å gjøre finalene tryggere og mindre folksomme, men ironisk nok ble det likevel en av de mest kaotiske massespurtene så langt i rittet. Evenepoel ble heldigvis tilkjent samme tid som gruppen han tilhørte og unngikk dermed tidstap i sammendraget.
Bruddet og rittforløpet
Med jevn motvind gjennom hele dagen var det få som hadde interesse av å gå i brudd. Et lite brudd bestående av lokale prokontinentalryttere forsøkte seg tidlig, men ble aldri gitt mer enn et par minutters forsprang av hovedfeltet. UAE Team Emirates og Alpecin-Deceuninck tok ansvar i front og kontrollerte feltet med tanke på klatrepoeng og mellomspurten.
Tim Wellens (UAE Team Emirates) var aktiv over Côte de Cassel og sikret det eneste tilgjengelige klatrepoenget, noe som gjorde at han overtok klatretrøya etter etappen. Bruddet ble kjørt inn i god tid før finalen.
Motvinden preget hele rittdagen og bidro sammen med den enkle traseen til at feltet holdt et lavt tempo i lange perioder. Det førte til at svært mange ryttere satt med gode bein mot slutten – og med det også følelsen av egne vinnersjanser. Resultatet ble en intens og kaotisk avslutning der altfor mange ville frem samtidig. Risikoen økte, og når så mange ryttere er involvert, er dramatikk ofte uunngåelig.
Innlagte konkurranser
Ved den innlagte spurten i Cassel var det knyttet spenning til kampen om poeng i grønn trøye-konkurransen, men det som skulle være en kontrollert manøver for de store lagene, endte i et kaotisk sammenstøt. Jasper Philipsen (Alpecin-Deceuninck), som til da ledet poengkonkurransen, gikk hardt ned etter kontakt med Bryan Coquard (Cofidis). Philipsen fikk ikke fullført spurten – og heller ikke rittet.
Etter hendelsen tok Jonathan Milan (Lidl-Trek) over ledelsen i poengkonkurransen, og kunne etter målgang ta på seg den grønne trøya – selv om han understreket at han ikke ønsket å overta den på denne måten. «Jeg er virkelig lei meg på vegne av Jasper. Han er en stor konkurrent og vi ønsket ikke å overta trøya på denne måten,» sa italieneren.
I klatrekonkurransen var det kun ett poeng på spill, og det ble sikret av Tim Wellens (UAE Team Emirates) over Côte de Cassel – nok til å gi ham den prikkete trøya.
Ungdomstrøya forble på skuldrene til Kevin Vauquelin (Arkéa – B&B Hotels), som holdt seg unna trøbbel og forsvarte sin ledelse i U25-klassen.
Finalen
Finalen inn i Dunkerque utviklet seg til en voldsom kraftdemonstrasjon. Motvinden ga plass til mange ryttere i feltet, men farten opp mot mål var alt annet enn lav – den ble anslått til godt over 70 km/t. Traseen vekslet mellom brede og smale partier, noe som førte til hyppig bremsing og akselerasjoner i posisjonskampen. Med så mange ryttere som fortsatt hadde friske bein, ble det en eksplosiv og farlig avslutning.
Midt i kaoset leverte Tim Merlier (Soudal Quick-Step) en teknisk og fysisk perfekt spurt. Fra en vanskelig posisjon fant han åpningen i siste liten, og med enorm kraft tok han seieren med bare millimetre foran Jonathan Milan (Lidl-Trek). Phil Bauhaus (Bahrain Victorious) tok tredjeplass.
Søren Wærenskjold (Uno-X Mobility) ble nummer fire, og viste at han har farten som kreves for å hevde seg helt i verdenstoppen. På TV-bildene var det tydelig at han holdt følge med de beste i ren hastighet, men han var akkurat litt for langt bak da målstreken kom. Selv uttrykte han skuffelse: «Jeg var litt for feig på slutten. Nølte, og da må man restarte spurten. Det går ikke i dette selskapet.» Farten er der – men nå venter det kanskje vanskeligste av alt: posisjonering og råskap i de siste hundre meterne. Det er en kamp som tilsynelatende går på liv og helse, spesielt på en dag som denne, der mange ryttere kom til finalen med friske bein og store ambisjoner.
Resultater og trøyer
Etappen ble vunnet av Tim Merlier (Soudal Quick-Step), foran Jonathan Milan (Lidl-Trek) og Phil Bauhaus (Bahrain Victorious), mens Søren Wærenskjold (Uno-X Mobility) spurtet inn til en sterk fjerdeplass.
Mathieu van der Poel (Alpecin-Deceuninck) beholdt den gule ledertrøya, men det store spørsmålet er hvor lenge han kan holde den når fjellene nærmer seg. Jonathan Milan (Lidl-Trek) overtok den grønne poengtrøya etter at Philipsen måtte bryte, mens Tim Wellens (UAE Team Emirates) sikret den prikkete klatretrøya med sitt poeng over Côte de Cassel. Kevin Vauquelin (Arkéa – B&B Hotels) beholdt ungdomstrøya.
Results powered by FirstCycling.com
Søren Wærenskjold (Uno-X Mobility) sto for nok et flott resultat, etter sin tredjeplass på åpningsetappen. Med fjerdeplassen i dag viser han at han absolutt har noe i Touren å gjøre – i duellen med de mest rendyrkede spurterne. TV-bildene viste at både Jonas Abrahamsen og Stian Fredheim var med ham inn mot 1,5 kilometer før mål, men at de ikke klarte å støtte ham i den avgjørende posisjoneringskampen inn mot de siste 250 meterne. Nye muligheter kommer.
Hva venter oss i morgen?
Tirsdagens fjerde etappe går fra Amiens til Rouen over 174,2 kilometer, og blir en helt annen utfordring enn dagens. De første 140 kilometerne er relativt flate, men avslutningen er eksplosiv: med fire korte, bratte bakker på de siste 21 kilometerne, inkludert Rampe Saint-Hilaire (800 m à 10,6 %) bare 4,6 kilometer før mål, ligger alt til rette for angrep.
Etappen har en klassisk vårklassiker-profil og favoriserer puncheurer, eksplosive klassikerryttere og kanskje også sammenlagtfavoritter med offensive tendenser. Mathieu van der Poel vil være blant de største favorittene, men ryttere som Tadej Pogačar og Jonas Vingegaard kan også blande seg inn om finalen kjøres hardt. Avslutningen i Rouen er teknisk krevende og gir mulighet for dramatikk helt inn til målstreken.