– Jeg drømmer om å vinne Flandern rundt. Jeg trenger ikke være solo, bare først over mål.
Dette fortalte Alexander Kristoff meg etter fjorårets Paris-Roubiax. I innværende sesong har han allerede vunnet Milano-Sanremo.
Ikke solo, men først over mål. Som planlagt.
Gårsdagens ferd mot finalen i Flandern rundt var en sportslig sett større prestasjon. Og nok et ledd i Team Kristoffs målsetting om å ikke bare å spurte om seieren, men være med å prege rittet underveis.
Overraskelsen var at det neste steget kom allerede i år.
Sjokket på Kwaremont
Jeg fikk nærmest sjokk da jeg så Alexander Kristoff sette tempo i forfølgergruppa oppover Oude Kwaremont.
Igjen kan man si at brikkene falt i nordmannens favør i forkant, men det er for så vidt mindre interessant. Det han gjør oppover brosteinsbakkene har ingenting med tilfeldigheter å gjøre.
Det har med hvem som er best å gjøre.
Like før toppen satte Fabian Cancellara inn sitt avgjørende støt, og verken Kristoff, Peter Sagan, Tom Boonen, Boasson Hagen eller noen andre enn Sep Vanmarcke maktet å svare.
Gjenopplev de siste 45 kilometerne av Flandern rundt her:
Neste bakketopp var Paterberg, og igjen var Kristoff sterkest av kobbelet med klassikerstjerner bak Cancellara.
– Hadde Niki Terpstra vært med meg over Patersberg, hadde vi nok klart det, skrev Kristoff til en tekstmelding til meg i går.
Med hodet på skakke
Inn mot målgang i Oudenaarde fortsatte han bare å jage.
Terpstra fikk etterhvert kontakt, men hadde også lagkompis Stijn Vandenbergh i gruppen til Cancellara.
I så måte trengte ikke Quick Step å gjøre så mye, selv om rittseieren hang i en tynn tråd med kun et dieseltog i kvartetten der framme.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORSØKTE SEG: Alexander Kristoff fikk selskap av Niki Teprstra, men de maktet ikke å tette luken opp til Cancellara. FOTO: Tim De Waele/tdwsport.com
Kristoff hadde hodet på skakke, tunga halvveis ut av munnen. Man så han hadde fått nok, musklene lystret ikke og tråkkene ebbet ut halvveis.
Likevel ga han ikke opp.
Det er et av mange bilder jeg kommer til å ta med meg videre. «Dyret fra Storhaug», i utkanten av Stavanger sentrum.
I mål var han fattige åtte sekunder bak. Femteplass.
– Én plass dårligere enn i fjor, kommenterte Kristoff og bannet høyt.
Frakjørt i utforbakkene som ung
Se for deg den samme idrettsutøveren, men i en langt yngre og spinklere utgave.
Se for deg de samme grimasene mens den unge Alexander Kristoff forsøker å holde følge med eldre mosjonister på tyngre utveksling enn han selv hadde lov til i oppveksten.
I vind og regn, med begynnende kramper i de slitne leggene. Gi seg? Aldri.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SMAKEN AV SEIER: Tenåringene i Stavanger CK ble etter hvert blant landets beste. På pallen her ser du blant andre Alexander Kristoff, Christer Rake og Edvald Boasson Hagen. FOTO: Privat
Sammen med kompisene fra nabolaget på Storhaug ble han meldt på mosjonsritt i lokalområdet. Som 13-14-åringen fikk de kjøre på dispensasjon.
Egentlig var 16-årsgrense for å starte disse rittene. Den yngste klassen måtte kjøre på 47-14 utveksling.
– Vi klarte å henge med på flatene og i oppoverbakker. Jeg husker at mosjonistene støtet seg vekk fra oss i utforkjøringene.
Som 15-åring klarte Alexander å ankomme mål sammen med én annen mosjonist.
Gjett hvem som vant den spurten!
Mot fenomenet fra Lillehammer
Oppveksten til Kristoff dreide seg ikke bare om seirer og nederlag, men også om lek på sykkelen.
Stein Ørn posjonerte gradvis inn momenter fra sin egen treningsbakgrunn og idrettsforskning for Olympiatoppen på starten av 90-tallet.
Det startet som lek, men et godt stykke inn i puberteten begynte Kristoff og lagkamerat Christer Rake å ta for seg i sykkelrittene de stilte opp i.
Sakte men sikkert, ble alle nederlagene snudd til seirer. Fra Lillehammer dukket så en sykkelfenomen opp som gjorde at Stavanger CK var nødt til å snu helt om på måten de syklet rittene på.
– Det er nok mange som hadde sendt én mann ut i angrep og brukt resten av laget til å bremse hovedfeltet. Vi forsøkte å kjøre offensivt. Vi forsøkte ikke å hindre Edvald, men vi ville slå ham. Så vi kjørte taktisk allerede da, og angrep, forteller Ørn.
Slik var Edvald stadig med på å heve lista for prestasjonene i Stavanger CK.
Forspranget han hadde – og har hatt – på Alexander Kristoff har vært der helt fram til de siste to sesongene.
Legender og løgnere
Sykkelsporten er bygd opp tradisjon, kultur, legender og mann-mot-mann-dueller.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GJENNOMBRUDDET: Alexander Kristoff var selv en del av fyrverkeriet i motbakkene. Her suser han oppover Koppenberg. (FOTO: Tim De Waele/tdwsport.com)
I lange tider jukset de beste rytterne, og dopet seg. Likevel lever legendene videre.
I all hovedsak er det ikke slik lenger. Dermed kan du få en klokkeren innflytter til Stavanger til å skinne slik han gjorde på søndag i selskap med verdens beste klassikerryttere.
Ute i de største sykkelnasjonene er det de offensive rytterne som hylles. De som angriper, som åpner luker, som angriper for å vinne rittet og som gjør sitt trekk i forkant av massespurten.
Derfor opplever Alberto Contador sin store popularitet, som Chris Froome, som Thomas Voeckler, Philippe Gilbert, Nairo Quinata, Peter Sagan, Carlos Betancur og Tom Boonen.
Nordmenn har også blitt hyllet slik innimellom. Som under Tour de France i 2011, da både Edvald og Thor kom solo inn til mål i det franske etapperittet. Og da Edvald og Alexander Kutsjynski kom alene inn til målområdet i Wevelgem i 2009.
Kristoff blir nok aldri noen Cancellara. Han har ikke turboen til det. Sveitseren er da også den beste klassikerrytteren vi har sett i moderne tid.
Han har nå stått på podiet i de 11 siste monumentene han har startet ….
En vinner krysser sitt spor
Men det Kristoff faktisk gjorde i går, kan minne om registeret til Peter Sagan.
Når slovaken er i storform, kan han følge utfordrernes angrep oppover Paterberg, Poggio eller Cauberg.
Sagan forsøker å avvæpne sin motstander ved å sitte på bakhjulet hans inn mot mål. Fram til sprinten går er det opp til motstanderen å riste av seg Sagan – for spurten vinner Cannondale-rytten 9 av 10 ganger.
Både Sagan og Kristoff kan altså lære seg å leve med Cancellara. De kan nøytralisere ham, og hoppe ut av hans skygge i oppløpet på de store klassikerne.
Kristoff vet at om han blir noen prosent sterkere, vil han henge med de aller beste helt inn. Og han har utholdenheten, viljen og avslutningen til å pådra seg en innholdsrik liste over triumfer de neste årene.
Du kan jo starte med å se for deg den femte etappen i sommerens Tour de France, allerede. Den en gang spinkle gutten fra Storhaug og hans treningsguru har allerede begynt å snakke om gul trøye i starten av touren.
Etter hvert kan ingen lenger ignorere budskapet fra den kanten av landet.