Etter å ha kjempet hele dagen i brudd på den niende etappen av Giro d’Italia, kunne til slutt Pieter Weening (Orica GreenEdge) juble for seier etter å ha syklet 172 kilometer.
Ikke vunnet siden 2011. Gjett hvor.
Nederlenderen satt i stort brudd med 14 ryttere på etappen, men opp siste stigning sprakk det opp. Først rykket Malacarne (Europcar) og satt alene. Etter hvert fikk han besøk av sin nederlandske konkurrent, og sammen arbeidet de ypperlig opp den 16 kilometer lange sistestigningen.
På toppen ble det lureri fra begge, men Weening klarte å holde hodet kaldest samtidig som han hadde de sterkeste beina. Dermed tok han sin første etappeseier siden 2011! Den gang vant han også i giroen, da på rittets fjerde dag.
– Det var ikke enkelt dette. Jeg ble ikke kvitt Malacarne så jeg måtte bare vente på det rette øyeblikket i spurten. Jeg måtte gamble litt, men jeg var sterkere i dag, sa en meget fornyød 33-åring etter målgang.
Evans beholdt rosatrøya
Cadel Evans (BMC) sitter fortsatt i rosa trøye etter søndagens etappe. Likevel ble han utfordret av Diego Pozzovico (AG2R) som rykket opp siste bakke. Italieneren avanserte til 4. plass i sammendraget.
Evald Boasson Hagen var ikke med på å prege etappen.
Mandag er det hviledag i Italia.
Slik gikk det til
Det ble støtet knallhardt allerede fra start på den 172 kilometer lange fjelletappen til Sestola.
Etter hvert kom Berard, Barbin, Bandiera, J Rodriguez, Tanner, Gatto, Duque, Bono, Monsalve, Van der Sande, Puccio, Vorganov, Weening og Malacarne seg av gårde.
Før den tid hadde det allerede gått et velt i hovedfeltet. Det ble splittet, men ingen av rytterne skal ha brutt eller havnet bakpå.
Bruddet økte stadig, og hadde rundt åtte minutter før rytterne gikk løs på den første stigningen. Tredjekategorien gikk opp til Sant Antorio og klatret gjennom 13.2 kilometer opp til 704 meters høyde. Opp stigningen hentet hovedfeltet rundt et minutt på utbruddet. På toppen ventet det syv, fire og to poeng til de tre første over. Det ble Monsalve, Vorganov og Malacarne.
Underveis på etappen måtte Steven Kruijswijk stå av. Belkinrytteren som skulle hjelpe Wilco Keldermann til en god plassering i sammendraget, men Kruijswijk måtte altså bryte rittet som den 15 rytteren i årets giro etter at han veltet tidligere i konkurransen.
Opp den andre kategoriserte stigningen på etappen, var det David Tanner (Belkin) som var først over. Like etterpå gikk Pieter Weening til. Orica GreenEdge-rytteren forsøkte seg i utforkjøringen samtidig som bruddet begynte å sprekke opp, like før den siste tøffe stigningen.
Monsterbakken opp til Sestola var 13 prosent på det bratteste og strakk seg over 16 kilometer opp til 1538 høydemetere. Weening fikk etter hvert besøk av David Malacarne (Europcar).
Duoen jobbet nydelig oppover bakken og holdt de andre bak seg. Tilbake i hovedfeltet veltet Rubiano (Columbia) og Izaguirre (Movistar). Det kunne se ut til at de hektet i et gjerde, men kom seg etter hvert opp igjen.
Fire kilometer før mål kom dramaet. Pozzovivo (AG2R) rykket, det samme gjorde Kiserlovski sammen med Uran. Dermed måtte Cadel Evans svare, og hentet kjapt inn Kiselovski og Uran. Pozzovivo derimot holdt unna da han hadde med seg en lagkamerat. Han hentet etter hvert inn Bardin som jaktet Malacarne og Weening i front.
Pozzovivo stakk ifra og jaktet fronten på egenhånd, men det ble for langt opp til Malacarne og Weening. Det ble kjempespennende da duoen skulle gjøre opp om seieren. Malacarne dro hele veien fra 500 metersmerket, og Weening nektet å gå ut før det gjensto 50 meter. Da så han seg ikke tilbake og vant et par meter foran sin italienske konkurrent.
Pozzovivo kom inn noen sekunder etterpå, og tok sammen med bonuspoengene hele 30 poeng på sammenlagtleder Evans. Dermed hoppet han opp til fjerdeplass i sammendraget.