Etter at Peter Sagan hadde sikret seg sin tredje strake poengtrøye i Tour de France i 2014, varslet rittdirektør Christian Prudhomme endringer i poengsystemet. Slovaken hadde ikke vunnet noen etapper, men vant likvel med nærmere 150 poeng til Alexander Kristoff og med over 200 poeng til Marcel Kittel, som hadde vunnet fire etapper.
Endringen som kom var at seirene på de flate etappene skulle få en mye større betydning, noe flere mente at ville sørge for at ryttere som Kittel, Kristoff og Mark Cavendish ville få en bedre mulighet til å slå den allsidige slovaken.
På det som arrangøren betrakter som «flate etapper uten særlige vanskeligheter», vil vinneren få 50 poeng, mot tidligere 45 poeng. I tillegg vil gapet nedover bli større. Andreplass vil kun gi 30 poeng, mot 35 poeng i 2014, mens tredjeplass vil gi rytterne 20 poeng (tidligere 30).
De flate etappene er etappe to, fem, seks, syv, 15 og 21.
Til sammenligning gir en seier på en såkalt «mellomhard» etappe kun 30 poeng, mens det gis 20 poeng til vinneren på de tøffeste etappene, samt på den innledende tempoetappen.
På papiret virker det som en stor fordel for de beste spurterne.
Hva er en lett etappe, ASO?
Det som på papiret virker som en fordel, ser ikke alltid slik ut når det blir klart hvilke etapper som er klassifisert som lette.
Av de etappene som gir 50 poeng til vinneren, er det særlig to etapper som blinker seg ut. Den sjette etappen til Le Havre og den 15. etappen til Valence. Begge etappene kan ende i en typisk massespurt, men sjansen for at en noe mer klatresterk rytter tar seieren er stor.
En beskrivelse som passer meget godt til en rytter som Peter Sagan.
Noe man ofte hører fra de spurterne om den grønne trøya er at «de skal ta det dag for dag». Det er meget viktig å få en god start, noe som gjør de tre første fellesstartetappene uhyre interessante.
Den andre etappen er meget utsatt for sidevind, og kan gi muligheter for at én av spurterne tar en ledelse på 50 poeng til de andre. Den tredje etappen, som avsluttes opp Mur de Huy, og den fjerde etappen, som har syv brosteinspartier, gir 25 poeng hver til vinneren.
Hvis noen av utfordrerne til den grønne trøya er i tetbildet på alle tre etappene, kan de ha hektet av flere ryttere før start på den femte etappen.
Hvem kan slå Peter Sagan?
Regelverket har blitt endret for at det skal bli mulig å slå Peter Sagan. Det sier det meste om hvor overlegen slovaken har vært de siste tre årene. Selv om han kopierte Thor Hushovds prestasjon fra 2005, da han vant uten noen etappeseire, var Sagan utilnærmelig.
Mye av grunnen ligger i hans allsidighet, som gjør at han tar poeng hvor de fleste av konkurrentene ikke har mulighet. I tillegg var den daværende Cannondale-syklisten en kløpper til å utnytte mellomspurtene, hvor det altså gis 20 poeng til den som krysser streken først.
Sagan har normalt sett ikke toppfarten til de beste spurterne på de flate spurtene, som på etappe to, fem, sju og 21. Samtidig kan han plukke poeng i alle terreng.
Det største ankepunktet rundt 25-åringen har vært at han har sett tung ut og at formen ikke har vært der, etter en skuffende klassikersesong. Men etter at slovaken fikk dra til lekegrinden sin, Tour of California, har sykkelverden sett en Sagan i toppform.
To etappeseire i California ble kronet med en sammenlagtseier, mens han overbeviste på nytt i Tour de Suisse, med to etappeseire.
Plutselig var Sagan tilbake i favorittsetet i kampen om den grønne trøya.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
S FOR SAGAN-SEIER I SVEITS: Peter Sagan hadde full kontroll på seieren på den tredje etappe av Tour de Suisse. Totalt har han elleve etappeseire i World Tour-rittet. Foto: EPA/Jean-Christophe Bott
De tre gangene Sagan har vunnet den grønne trøya, har han fått uvurderlig støtte av laget. Det kan han ikke regne med å få, etter å ha signert for Tinkoff-Saxo. Det russiske laget har sitt store fokus på Alberto Contador, som ønsker å følge opp sin seier fra Giro d’Italia med å bli den første siden Marco Pantani i 1998 som vinner begge rittene samme sesong.
For Sagan er det viktig at han tar flere poeng enn de beste spurterne på etappe seks og 15. Etappene kan i seg selv være harde nok for ryttere som Kristoff, men slovaken bør nok håpe at et lag som Orica-GreenEdge viser seg fram.
Det australske laget har med seg sterke ryttere som Michael Matthews, Simon Gerrans og Michael Albasini, alle relativt gode spurtere som også går veldig bra oppover. Hvis Orica-GreenEdge prøver å sprenge feltet på de småkuperte etappene, er det akkurat den gavepakken Peter Sagan trenger.
Når Kittel er vekke, danser Degenkolb på bordet
De to foregående sesongene har John Degenkolb vært i skyggen til sin lagkamerat Marcel Kittel. Kittel har stormet inn til åtte etappeseire, mens Degenkolb har glimtet til på etappene som har vært for tøffe for landsmannen.
Degenkolb, som selv har vunnet ni etappeseire i Vuelta a España og én etappeseier i Giro d’Italia, har dermed ikke hatt noen sjanse til å kjempe om den grønne trøya.
Den kraftige tyskeren er én av de sterkeste spurterne oppover og han er briljant på brosteinen. Vinneren av årets Paris-Roubaix og Milano-Sanremo har også, på sitt beste, en meget hvass spurt i de flate spurtene.
Ruten kunne nærmest ikke vært bedre for Giant-Alpecin-rytteren.
Kittel har slitt kraftig i sesonginnledningen, og ble ikke funnet verdig en plass til Tour de France. Dermed er det fritt fram for 26-åringen, som med etappeseier kan bli medlem i klubben for de som har vunnet etappeseire i alle de tre store treukersrittene.
De flate kongers kamp
Kristoff har vært den store seiersgrossisten så langt i sesongen med 18 seire. Men der Peter Sagan nærmest kan telle på én hånd de etappene han ikke kan vinne, er situasjonen motsatt for Kristoff. Trolig har han ikke mer enn maksimalt åtte sjanser til å vinne, kanskje så lite som seks.
Nordmannen går relativt bra i bakkene, men vil nok neppe ha mulighet til å hevde seg på de kuperte etappene.
LES OGSÅ: Dette er Kristoffs muligheter i Tour de France
For Katjusja-rytteren blir det viktig å utnytte de flate etappene. Helst bør han allerede ha innkassert én etappeseier før den sjette etappen.
– Det er mange raske herremenn her. Ikke bare-bare å vinne, men jeg vil si at jeg er blant de sterkeste, sier Kristoff til procycling.no.
En god start vil være avgjørende for nordmannen, som bør være foran Peter Sagan etter åtte etapper.
Hvis ikke er nok nordmannen så godt som sjanseløs.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ET VANLIG SYN: Cavendish har gode muligheter til å dominere de flate etappene. Her fra Tour de Suisse i fjor. Alexander Kristoff kan sees under den venstre armen til briten. Foto: Jean-Cristophe Bott/Epa
Mark Cavendish har vunnet 25 etappeseire i Tour de France og kommer med et lag som vil skremme de fleste spurterne.
Etixx-Quick Step vil sannsynligvis dominere de flate spurtene, men for Cavendish er spørsmålet rett og slett hvor ofte han vil kunne spurte om seieren.
LES OGSÅ: Kristoff vil presse Cavendish til langspurter
Den tidligere verdensmesteren er blant de svakeste av spurterne når det går oppover, og da kan det være at selv fire-fem etappeseire ikke vil være nok for å vinne den grønne trøya.
For han, som for de fleste andre, er en god start vital.
Bak disse fire vil det være mange gode avsluttere som vil kjempe om én etappeseier eller to, men det virker tvilsomt at de vil prøve seg på den grønne trøya.
Den grønne trøya krever tidlig fokus og mye innsats må legges ned i de innlagte spurtene. Da vil nok sterke ryttere som Andre Greipel, Michael Matthews, Nacer Bouhanni, Bryan Coquard og Edvald Boasson Hagen heller fokusere på enkeltetapper.