Når regndråpene danset over Ardennene, var det én mann som skinte: Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) vant Liège–Bastogne–Liège 2025 med en brutal soloeksplosjon på Côte de La Redoute, 34 kilometer før mål. Sloveneren utvidet sin monumentale samling med en tredje triumf i «La Doyenne», mens favoritter som Remco Evenepoel falt bort i jakten.
Rittets utvikling: kontroll, eksplosjon og overlegenhet
Liège–Bastogne–Liège åpnet med en tradisjonell tidlig utbrytergruppe, hvor mindre prokontilag fikk lov å animere rittet. UAE Team Emirates tok tidlig kontroll i feltet, anført av Marc Soler og Vegard Stake Laengen, og sørget for at avstanden aldri ble kritisk.
På Côte de Wanne og Stockeu begynte feltet å sprekke. Flere lag forsøkte å posisjonere sine kapteiner frem mot nøkkelpunktet Côte de La Redoute. Det var nettopp her, 34 kilometer fra mål, at Tadej Pogačar satte inn det avgjørende støtet. Med en voldsom akselerasjon rev han seg løs fra de øvrige favorittene og fikk raskt en luke.
Bak forsøkte ryttere som Remco Evenepoel, Mattias Skjelmose og Ben Healy å samle forfølgerne, men samarbeidet var svakt, og Pogačar utnyttet kaoset til å øke ledelsen jevnt og trutt over de småkuperte avslutningskilometerne.
Favorittene som falt: punktering og taktisk kaos
Remco Evenepoel (Soudal Quick-Step), vinner i 2022 og 2023, ble offer for uflaks. En punktering på vei inn mot Côte de la Roche-aux-Faucons fratok belgieren muligheten til å følge angrepene. Selv om han forsøkte å kjøre seg opp igjen, manglet han kraften til å hente inn Pogačar og endte til slutt utenfor topp 10.
Mattias Skjelmose (Lidl-Trek), som kom til rittet som en outsider etter sin seier i Amstel Gold Race, var heller ikke i stand til å følge rytmen da feltet eksploderte. Dansken havnet i tredje gruppe på veien, langt bak kampen om pallen.
Tom Pidcock (INEOS Grenadiers) slet på Roche-aux-Faucons og måtte slippe, et tydelig tegn på at formen ikke var på nivå med rivalene i de bratteste bakkene.
Se høydepunkter:
Kampen om podiet: Healy og Ciccone
Bak Pogačar formet det seg en jagende duo bestående av Ben Healy (EF Education-EasyPost) og Giulio Ciccone (Lidl-Trek).
Ben Healy, som for alvor slo gjennom i klassikerne med en andreplass i Amstel Gold Race i 2024 og en etappeseier fra Vuelta a España 2023, viste igjen sin kapasitet i kupert terreng.
Giulio Ciccone, tidligere vinner av klatretrøyen i Tour de France 2019, samarbeidet godt, men duoen var sjanseløse mot slovenerens maskinaktige tempo.
I mål var Pogačars seier aldri truet: han krysset streken 1 minutt og 3 sekunder foran forfølgerne, med armene hevet høyt over hodet.
Results powered by FirstCycling.com
Norske ryttere: Leknessund med sterk 17. plass
Uno-X Mobility, som syklet under navnet Team 7-Eleven for anledningen, stilte med en offensiv innstilling.
Andreas Leknessund leverte en solid prestasjon og kjørte inn til en 17. plass, 1 minutt og 10 sekunder bak vinneren.
Dette er en av Leknessunds beste plasseringer i et Monument-ritt, og viser at han stadig tar steg i endagsklassikerne.
Anders Halland Johannessen og Magnus Cort Nielsen forsøkte å komme med i tidlige brudd, men ble kjørt inn før finalen.
Tobias Foss (INEOS Grenadiers) var synlig i feltet i første halvdel av rittet, men måtte slippe etter Roche-aux-Faucons.
Historisk triumf: Pogačars plass blant de største
Med denne seieren skriver Tadej Pogačar seg ytterligere inn i historiebøkene:
-
9 Monument-seire (3 x Liège, 2 x Lombardia, 1 x Flandern, 1 x Milano-Sanremo, 2 x Lombardiet)
-
Første rytter siden Rik Van Looy til å vinne minst tre forskjellige Monumenter i karrieren.
-
Første rytter på over 30 år som står på podiet i seks Monumenter på rad.
Pogačar har med dette sementert sin status som en av sykkelsportens aller største aktive ryttere, og som en av få i historien som kan konkurrere med Eddy Merckx’ arv i klassikerne.