En drøy uke etter fellesstarten i Richmond, surrer de forskjellige scenariene fortsatt i hodet på landslagssjef Stig Kristiansen.
– Jeg har ligget våken i noen timer, bekrefter han overfor procycling.no.
Etter den første gjennomkjøringen i VM-løypa, startet arbeidet med å spikre den norske taktikken.
Det åpenbarte seg tidlig en plan-B med muligheter for Edvald Boasson Hagen.
– Vi bygget hovedtaktikken rundt det vi mente var vår største mulighet: At Edvald og Alexander skulle komme sammen inn mot mål. Samtidig får bekreftet at løypa er sånn og sånn. Vi visste det ville bli kjør mot slutten, og spørsmålet er da hvordan man dekker opp det. Vi diskuterte flere forskjellige scenarier, og snakket blant om en løsning på hva vi gjør når Greg Van Avermaet, Peter Sagan og Alejandro Valverde skulle gå til. Da kunne det være åpning for at Edvald dekket de angrepene. Dersom han kom seg løs og var med gruppa som gikk helt inn, skulle vi løse det derfra, forklarer landslagssjefen.
Norge med gode kort på hånden
I forkant av Libby Hill på sisterunden samler VM-feltet seg, slik det norske laget hadde håpet på.
Velt og uhell har allerede sendt Vegard Breen, Lars Petter Nordhaug og Sven Erik Bystrøm ut av rittet. Likevel sitter vi godt i det med en usedvanlig sterk hjelper i Vegard Stake Laengen, samt våre to spydspisser inntakt.
Inn mot 23rd Street angriper Greg Van Avermaet i bunnen av bakken. Han har Sagan på hjulet, og slovaken slår kontra legger seg ut på høyresiden og får en luke tilbake til belgieren.
Boasson Hagen ligger i tredjeposisjon og kjører John Degenkolb og Nacer Bouhanni av bakhjulet sitt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
AVGJØRELSEN: Greg Van Avermaet dundrer inn i bakken, mens Peter Sagan er i ferd med å mobilisere sitt mottrekk. Bak ser du hvordan Edvald Boasson Hagen sliter med å følge duoen. ©Tim De Waele
– Edvald klarer ikke helt å gripe den lille sjansen han fikk på den søndagen, erkjenner Kristiansen.
– Det hadde vært enklere om han hadde klart å holde hjulet til Sagan på den bakken. Det som skjer nå er at Sagan passerer Van Avermaet, og at belgieren ikke klarer å tette luka mot toppen av bakken. Hadde Edvald hatt andreposisjonen inn i den bakken, hadde han kanskje klart å tette den luka. Med det blir hypotetisk. Det er ting vi aldri får svaret på.
Slovakisk supermann
Over bakketoppen har Sagan fått det lille forspranget han trenger, og har distansert feltet sammen med Van Avermaet og Boasson Hagen.
Han inntar «supertuck-posisjonen» i bakken ned mot Governor Street, og øker forspranget.
I det hele tatt kjører slovaken fantastisk i partiet mellom de siste to bakkene, og holder den jaktende duoen bak unna skuddhold.
Med 1,3 kilometer igjen er Van Avermaet lei av taue, og slår armen ut til siden for å få Boasson Hagen til å ta føringer.
Rudsbygdingen avslår.
300 meter senere går nordmannen til, men luringen i forkant gjør at hovedfeltet nå er faretruende nære de to.
– Hva bør Edvald gjøre når han blir sittende sammen med Van Avermaet mellom Sagan og hovedfeltet?
– Jeg vet ikke om det finnes noe godt svar på det. Det åpner opp for en lang og interessant diskusjon. Det er ikke slik at vi kan legge opp en taktikk for alle mulige scenarier som kan dukke opp. Da hadde rytterne blitt totalforvirret i forkant. Det eneste vi kan noe om med sikkerhet er utfallet av hvordan ting faktisk ble løst, sier Kristiansen og prøver likevel:
– Taktikken vår ble fulgt til punkt og prikke. Det er mulig Edvald skulle ha avveket litt fra den i et forsøk på å sikre seg medalje, men jeg tør ikke garantere utfallet av det. Dersom Edvald hadde kjørt i den situasjonen, er jeg ganske sikker på at Van Avermaet hadde rykket på ham. Det ville gitt et helt annet scenario. Hadde Edvald blitt kjørt av der, men sikret bronsen – og Kristoff tatt fjerdeplassen bak ham, da hadde vi i hvert fall fått høylytte diskusjoner.
– Overrasker det deg at Edvald agerer som han gjør i den situasjonen?
– Nei, jeg kan ikke si at det gjør det. Det er den mest naturlig måten å reagere på. Om det ikke ender med massespurt, avgjøres 9 av 10 sykkelritt på denne måten. Det blir stillingskrig, og en rytter klarer å utnytte det til sin fordel. Det så vi under Flandern rundt da Kristoff kjørte vekk med Terpstra, og det så vi denne gangen med Sagan. Det mest interessante øyeblikket er når ryttere griper sjansen og klarer å holde unna hele veien inn til mål. Det skjer etter sju timers sykling, og så er det hele avgjort.
Fortapt Kristoff endte i medaljekamp
Den norskbelgiske koalisjonen ebbet ut med at hovedfeltet sluker dem oppover Governor Street.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SLAGEN TYSKER: John Degenkolb maktet verken å holde hjulet til Boasson Hagen eller melde seg på i spurten om sølvet og bronsen. ©Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Der og da forsvinner også muligheten til norsk VM-gull. Vårt uttalte mål glipper foran øynene våre, men i realiteten sto slaget opp 23rd Street.
– Edvalds beste mulighet lå i å sitte sammen med Sagan, men det maktet han ikke. Om han hadde bein til å tette luka som oppsto mot slutten, vet ingen. Kanskje kunne han fått en medalje, og det hadde vært deilig med en bronsemedalje, men vi siktet også mot gullet. Da er selv en sølvmedalje bom. Spesielt når vi ankommer mesterskapet med Kristoff som storfavoritt, påpeker Kristiansen.
Hva så med Kristoff. Hvor ble han av?
Eller hvor kom han egentlig fra mot slutten?
– Opptaket vi gjorde på toppen av 23rd Street viser at han var sistemann som tok seg over den bakken av de som satt i hovedfeltet. Jeg hadde ikke satt penger på at han ville kom seg helt fram i spurten fra den posisjonen, men han viser sin enorme klasse og egenskapene sine. Når det er som hardest, tar han fram sitt aller beste. Jeg vet ærlig talt ikke om Edvald kunne ha gjort noe fra eller til for Alexander i den situasjonen, da måtte han i så fall ha ligget bedre posisjonert i den bakken.
– Han lå sist, sier du?
– Ja, med litt avstand opp til mannen foran ham, humrer Kristiansen.
– Hang på det australske opptrekkstoget
Det ble et kappløp for å hente inn konkurrentene fram mot neste bakke.
– Han tok i så han kastet opp i den utforkjøringen. Det er rett og slett beundringsverdig.
Kristiansen har lastet ned diverse YouTube-videoer av ymse kvalitet for å dekke over åpenbare mangler i den amerikanske TV-produksjonen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SER GULLET FORSVINNE: Her innser Alexander Kristoff at slaget er tapt. Da kjenner han nok også hvor mye de siste kilometerne av den hektiske VM-finalen faktisk kostet. ©Tim De Waele
Rekonstruksjonen har ikke bare vært enkel.
– Det stanset litt i bunnen av Governor Street, og du får en slags trekkspilleffekt. Litt før kilometersmerket er feltet litt større i bredden, og der kan man se Kristoff passere ryttere på høyresiden. Han tar hjulet til en eller annen, for meg ser det kanskje ut som det er Gerrans, og får rennefart via det.
Ut på oppløpet er igjen TV-produksjonen kritikkverdig. Ifølge Kristiansen forsøker australierne (Heinrich Haussler og Greg Henderson, vår anm.) å samle det for Matthews, og det gir Kristoff en vei tilbake til medaljekampen.
Matthews blir plassert i god posisjon og sikrer sølvet. 28-åringen fra Stavanger angriper ute til høyre, men må se seg slått av Ramunas Navardauskas på de siste meterne.
– Jeg tror han åpner med 150 meter igjen, men da ser han også at målsetningen er utenfor rekkevidde. Han spurter om tredjeplassen, og får ikke det samme kicket når du ser gullet forsvinne noen sekunder foran deg.
– Hva vet du nå om beskjedene som gikk mellom Alex og Edvald underveis. Fikk Edvald beskjed om å henge på de beste, men unngå å jobbe i gruppa foran?
– Ja, det var noe i den duren. Edvald er en ekstremt snill gutt, og mye av svaret på hvordan han tenker, ligger i måten han løste denne situasjonen på. Hadde han vært annerledes som type, hadde han nok løst dette på en annen måte. Samtidig er han helt fantastisk i andre taktiske situasjoner. Måten han løser finalen under Tour of Britain, da han angriper mot slutten og ender opp med å ta andreplassen bak Trentin i spurten. Svært få ryttere er i stand til å kopiere det han gjør der. Ikke alle ryttere kan få like stor frihet i et VM, men han klarer heller ikke å gripe den lille sjansen han fikk denne søndagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
IKKE HELT FORNØYD: Edvald Boasson Hagen satt plutselig midt i gullkampen, men maktet ikke å utnytte det til sin fordel i Richmond. Foto: Pedersen, Terje (NTB Scanpix)
– Dette blir jo veldig hypotetisk i etterkant, men tror du utfallet hadde vært om Edvald hadde sittet sammen med Alex hele veien inn?
– Jeg vet ikke om det hadde blitt så mye annerledes. Da hadde Greg Van Avermaet vært fri foran, og det hadde blitt en helt annen sammensetning i gruppa bak. Slik det ble nå, er det jo nesten litt Aladdins ånd over at Alexander klarer å ta seg fra sisteposisjon over bakke to og til å ende som nummer fire.
– Hvordan var stemningen i det norske laget etterpå?
– Vi var på middag etterpå og tonen var veldig god. På meg virket det ikke som Alexander brydde seg så mye om bronsen som glapp. Han var der for å ta gullet og er en vinnertype de luxe.
– Edvald var også blid og fornøyd, og det er litt typisk for hans karakter.
– Hvordan ser du på dette mesterskapet i etterkant?
– Vi skal ikke være misfornøyde etter en fjerdeplass. Det er vår tredje beste plassering i VM etter gull og sølv i 2010 og 2012. I tillegg hadde vi fjerdeplass på U23-tempoen (Truls Engen Korsæth), femteplass til Susanne Andersen og åttendeplass på juniortempoen (Tobias Foss). Det er ingen tvil om at vi er inne i en spennende tidsepoke med rytterne vi har nå, og jeg synes vi skal sette oss høye målsetninger også foran mesterskapene i Qatar og Bergen, melder Kristiansen.
(Gratulerer, du har kommet til bunnen av denne artikkelen!)
WALK OF FAME: Endelig skulle det lykkes for Peter Sagan. ©Tim De Waele/TDWSPORT.COM