Kristoff hylles av Bianchi-legende Knut Knudsen etter Sanremo-triumfen

Søndag ettermiddag, etter snaue sju regntunge timer i sykkelsetet, skapte Alexander Kristoff norsk sykkelhistorie. Som første nordmann til å vinne et av det fem store monumentene ble 26-åringen del av en lang og prestisjefylt vinnerliste, som i Milano-Sanremo går helt tilbake til 1907.

– En fantastisk prestasjon, sier Knut Knudsen, den tidligere Bianchi-kapteinen som ble tredjemann i Milano-Sanremo i 1979.

Kristoff tråkket seg også inn i den sagnomsuste mytologien av tidligere Sanremo-mestere. Her er gullalderens berømte navn, Bartali, Bobet og Coppi, og moderne helter som Cancellara, Freire og Cavendish. Og nå – Kristoff.

Seieren kom akkurat i tide. Når Pompeiana-bakken er klar for neste års utgave kan det bli lenge før en spurter vinner igjen. Som et av de mest uforutsigbare éndagsrittetene på kalenderen har tittelen unnsluppet så mange store spurtere opp gjennom årene.

Fra André Darrigade og Freddy Maertens til Johan Museeuw og Tom Boonen – alle er storheter som aldri har klart å knekke koden i Sanremo. Slik Kristoff klarte søndag.

Knudsen: – Kristoff har noe eget
35 år etter at Knudsen ble slått på målstreken av Roger De Vlaeminck (vinner av 11 monumenter) og Giuseppe Saronni på Via Roma (det gamle oppløpet i Milano-Sanremo) ser den tidligere Bianchi-mesteren en annen nordmann vinne på italiensk jord i hans hjulspor.

– Jeg satt i en bar her nede med mine italienske venner. Det ble musestille i lokale da Kristoff vant. Da var det veldig fint å være nordmann, forteller Knudsen fra sitt hjem i Vasanello, ti mil for Roma.

Den 6-dobbelte etappevinneren fra Giro d’Italia kunne ikke la være å bli imponert av kraftspurten Kristoff leverte etter 294 våte og forblåste kilometer.

At en nordmann endelig vinner Milano-Sanremo, Italias største endagsritt sammen med Giro Lombardia, varmer selvsagt Knudsens norsk-italienske sykkelhjerte.

– Det var helt spesielt og utrolig spennende. Slik løpet utviklet seg tenkte jeg at dette kunne ende i en spurt, og da tenkte jeg på Kristoff.

– Hvordan reagerer de i Italia når en nordmann vinner La Classicissima?

– Italienere er jo sykkelkjennere. De vet hvem Kristoff er og det var ikke akkurat noen stor overraskelse. De fleste kjenne til ham, respekterer ham, men ting er jo alltid bedre når en italiener vinner, ler 64-åringen – som unnet seg en god flaske italiensk vin etter den norske triumfen.

– Det er kanskje siste gang på lenge at en spurter vinner. Hva synes du om at de skal endre løypen med Pompeiana?

– I Sanremo i gamle dager kom vinnerne ofte alene til mål. Da gikk de ofte til på Capo-bakkene ute ved kysten. Merckx og Dancelli er to gode eksempler på det. Nå er det annerledes. Petacchi, Freire og de typene har vunnet i senere år, de er solide over bakkene. Men å spurte etter 30 mil er en helt egen kunst. Der har Kristoff noe eget. Jeg har hørt om endringene og det er synd – det ødelegger et flott ritt.

– For Bianchi-Faema ble du nummer tre i 1979, bak De Vlaeminck og Saronni. Hva husker du fra den dagen?

– Det er litt ergerlig når jeg tenker på det i dag. Jeg burde prøvd meg litt tidligere. Planen var å kjøre for (Rik) Van Linden, den belgiske spurteren, men på Poggio havner han i vanskeligheter. Jeg burde nok ikke ha ventet og heller grepet sjansen selv. Men slik er det i Milano-Sanremo. Man må gjøre alt riktig.

– Tror du Kristoff kan hevde seg i Flandern og Roubaix?

– Ja, klart han kan det. Han er kraftig og sitter godt nedi sykkelen over brosteinen. Han er i kjempebra form. Det er selvfølgelig mange variabler som spiller i de løpene. Men alt kan skje.