Det har virkelig gått nedover med karrieren til Thomas Dekker. 31-åringen står nå uten kontrakt etter tre skuffende sesonger i Garmin. Femteplassen fra Ster ZLM Toer er omtrent det eneste som er verdt å nevne blant nederlenderens resultater i år.
Tilbud fra eventuelle nye arbeidsgivere har latt vente på seg. Dekker har ikke vært i nærheten av å prestere på sitt gamle nivå etter combacket. Likevel hevder han at dette ikke har sammenheng med tidligere dopingbruk og straffen han fikk for dette.
– Det er ikke én spesiell grunn. Det handler om selvtillit og også den posisjonen du har i laget over tid. Med Ryder Hesjedal og Dan Martin hadde vi ryttere som gjorde det bra, så jeg ble nødt til å sykle for dem. Det var hardt å svelge en stund, men de siste månedende var jeg bare en god lagrytter, sier Dekker til Het Nieuwsblad.
– Kastet bort talentet
– Da jeg var 17 eller 18 var jeg best i verden. Uten doping. Og da jeg ble proff vant jeg ritt med én gang. Uten doping, hevder 31-åringen.
– Jeg brukte aldri doping i mitt første år som profesjonell. Så ble jeg en del av det fordi alle rundt meg holdt på med det. Du vil jo ha det beste, og ingen sa: Thomas, dette bør du ikke gjøre. Om jeg angrer på dette? Det blir for enkelt å bare angre. Men det er synd at jeg har kastet bort talentet mitt.
For rundt ti år siden ble Thomas Dekker regnet som det kanskje aller største sykkeltalentet i verden. Overgangen fra U23-klassen til de profesjonelles rekker gikk som smurt, og nederlenderen vant både Tirreno-Adriatico og Tour de Romandie som ung sykkelproff.
I 2009 kom beskjeden om at han hadde testet positivt for EPO da noen gamle dopingprøver ble analysert på nytt. Etter en utestengelse på to år fikk Dekker sjansen på nytt i Garmin-Barracuda under Jonathan Vaughters’ vinger. De tidligere så sterke resultatene uteble.
(artikkelen fortsetter under bildet)
FLOPP: Thomas Dekker leverte aldri varene som Garmin-rytter. Foto: Chris Graythen/Afp
Sleivspark til andre land
– Nå vet alle folk hva rytterne har visst lenge, etter Armstrong-saken og de mindre sakene vi har hatt i Nederland (tidligere toppsyklist Michael Boogerd innrømmet systematisk dopingbruk i et TV-intervju i mars 2013, journ. anm.). Det har gjort det lettere for meg. Før i tida var jeg den eneste store rytteren som hadde testet postitiv for EPO, fortsetter Dekker overfor Het Nieuwsblad.
Han går langt i å antyde at dopingbruken ikke bare var utbredt i Nederland og Rabobank, som var arbeidsgiveren til både Dekker og landsmannen Michael Boogerd.
– Nå får du ofte høre at alle dopet seg. Selv om dere ikke liker det i Belgia. Men jeg kan si dere at mange belgiske ryttere syklet enda fortere enn oss. Og i Italia og Spania er det en veldig annerledes kultur, er Dekkers kryptiske beskjed til den belgiske avisen.
Dopingfortida er nok uansett ikke noe som taler til fordel for en eventuell videre proffkarriere for nederlenderen.
Det kan se ut til at et forsøk på å sette ny timesrekord på bane (om han i det hele tatt får sponsorer til å støtte forsøket) blir det siste vi ser av Dekker på en stund. Om ikke det siste som syklist overhodet.