Åpningen – brudd med kraft og klar rollefordeling
Allerede etter få kilometer tok fire ryttere initiativ: Jonas Abrahamsen (Uno-X Mobility), Daniel Felipe Martínez (BORA–hansgrohe), Victor Campenaerts (Lotto Dstny) og Axel Zingle (Cofidis). Samarbeidet satt umiddelbart. De fikk luke – og feltet lot dem gå.
Campenaerts tok ansvar for fart, Martínez virket interessert i klatrepoeng, mens Abrahamsen kjørte lange føringer og viste tydelig form. Etter hvert som farten bak økte, falt først Zingle, så Campenaerts tilbake. Abrahamsen slapp seg etter hvert inn i hovedfeltet, mens Martínez holdt ut alene til 25 kilometer fra mål.
Bruddet var over – men ikke betydningsløst.
Løypen – fire stigninger, én finale
Etappen var på papiret flat, men Rouen skjuler aldri bakkene sine helt. Fire klassifiserte stigninger – alle kategori 4 – var fordelt utover dagen, med de siste to innenfor de siste 40 kilometerne: Côte du Tilleul og Côte de Bonsecours.
Særlig Bonsecours, med 1,8 kilometer og bratteste rampe mot toppen, skulle prege finalen. Her satt favorittene fram, her gikk det i rykk, og her sprakk feltet. Det ble ingen massespurt. I stedet ble det en kamp i bølger – der de beste gikk over toppen, og resten kom i etterskudd.
Finalen – Pogačar nølte ikke, Van der Poel kjempet
Da feltet nærmet seg Rouen, ble det tydelig at puncheurene ville få sin sjanse – men ikke alene. Sammenlagtfavorittene satt høyt i feltet inn mot Bonsecours, og det var UAE Team Emirates som tok kontroll.
Over toppen eksploderte det. Pogačar støtet, Vingegaard svarte. Remco Evenepoel klarte ikke å følge, og Mathieu van der Poel ble sittende i gruppe to – men kom seg opp med hjelp fra Milan og et vanvittig driv i etterjakt.
I spurten var det Van der Poel som åpnet først. Men Pogačar nølte ikke, svarte brutalt og passerte på de siste meterne. Det var verdensmesterens 100. seier – og kanskje årets mest symbolske.
Resultat – seier til Pogačar, Van der Poel fortsatt i gult
Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) vant etappe 4 foran Mathieu van der Poel (Alpecin–Deceuninck) og Tom Pidcock (INEOS Grenadiers), som kom inn like bak etter å ha fulgt det avgjørende rykket over Bonsecours.
Remco Evenepoel tapte noen sekunder, Jonas Vingegaard satt trygt med i front, og Milan kom i mål som nummer fire – nok til å forsvare sin posisjon i poengkonkurransen.
Van der Poel beholdt den gule trøyen – på etappeplassering – mens Pogačar vant etappe, overtok klatretrøyen og tok tilbake et mentalt initiativ.
Results powered by FirstCycling.com
Trøyekamper – Van der Poel i gult, Pogačar klatrer i rødprikket, Milan holder grønt
Mathieu van der Poel beholdt den gule trøyen etter etappe 4 – selv om han og Tadej Pogačar nå står helt likt i tid. Ved identiske tider er det etappeplasseringene som avgjør, og Van der Poel har vært jevnest. Dermed kjører han også tirsdagens tempo i Caen i gult – for andre gang i karrieren.
Jonathan Milan forsvarte den grønne poengtrøyen etter å ha tatt 15 poeng på mellomspurten tidligere på dagen. Med 92 poeng leder han fortsatt klart – fem foran Girmay, med Van der Poel og Pogačar bak.
I klatrekonkurransen ble det rokade i UAE. Pogačar plukket avgjørende poeng på Côte de Bonsecours og overtok trøyen fra sin lagkamerat Tim Wellens. Begge står med fem poeng, men sloveneren leder på rangeringskriterier. Siden han ikke leder sammenlagt, bærer Pogačar selv den rødprikkede trøyen.
Ungdomstrøyen beholdes av Kévin Vauquelin, fortsatt med et lite forsprang på Onley og Evenepoel i sekundkampen blant U25-rytterne.
Norske ryttere – Abrahamsen animerer for Uno-X, Wærenskjold best i mål
Jonas Abrahamsen (Uno-X Mobility) markerte seg i dagens brudd sammen med Victor Campenaerts (Lotto Dstny), Daniel Felipe Martínez (BORA–hansgrohe) og Axel Zingle (Cofidis). Den firkløveren holdt seg i front gjennom store deler av etappen, og Abrahamsen tok aktivt del i føringsarbeidet – særlig over de tidlige stigningene, hvor han også plukket klatrepoeng.
Etter hvert som farten økte bakfra, slapp først Zingle, så Campenaerts. Abrahamsen holdt posisjonen til feltet nærmet seg, og valgte til slutt å slippe seg kontrollert tilbake – mens Martínez presset videre alene, trolig med klatrepoeng i sikte, før også han ble hentet rundt 25 kilometer fra mål. Uno-X viste igjen kontrollerte offensive impulser i årets Tour.
I finalen var Søren Wærenskjold (Uno-X) best av de norske med 101. plass. Abrahamsen fulgte som nummer 107, Tobias Halland Johannessen (Uno-X) som nummer 129.
Frempek – tempo i Caen, alt står åpent
Etter fire etapper er det ingenting som skiller de to største rytterne i verden. Tadej Pogačar og Mathieu van der Poel står helt likt i tid – men det er nederlenderen som bærer gult inn i tempoen. Samme konstellasjon, samme dynamikk, som i 2021. Den gangen tapte Van der Poel trøyen. Nå har han ingen sekunder å gå på.
Etappe 5 er en 33 kilometer lang individuell tempo i og rundt Caen, med falske flater, krappe svinger og 191 høydemeter. Både Remco Evenepoel, Pogačar og Vingegaard har pekt ut dagen som nøkkel.
For Norge byr tempoen på en ny målestokk. Søren Wærenskjold får sin første reelle test, og Tobias Foss – tidligere verdensmester i disiplinen – får sjansen til å markere seg etter en rolig start på rittet.
Etter puncheuretappen i Rouen, er det watt og aerodynamikk som avgjør. Touren fortsetter – i tusendeler.