Det har aldri vært så moro å være norsk sykkelentusiast som i disse dager. Vi har nettopp avsluttet to norske etapperitt, som begge har levert bedre enn noensinne.
Det virker nesten litt typisk og i hvert fall utrolig fortjent at Tour of Norway og Tour des Fjords har levert sine beste utgaver noensinne, når nivået på norske ryttere virker til å være det samme, det beste noen sinne.
La oss starte med rittene og Tour of Norway. Det har slik jeg har sett det alltid vært veldig godt organisert, men etappene har ofte vært forutsigbare og store, sterke profflag har tatt litt piffen av spenningen. I år var det helt motsatt. Alle etapper levde og ga spenning helt til målstreken.
Fullverdig ritt i vest
Tour des Fjords har også tatt store steg. Ikke bare har de utvidet rittet med flere dager, men de har funnet løyper som både er spektakulære fra et naturperspektiv og fra et sykkelperspektiv. Det har ikke vært de lange fjellene, men smale slyngende veier og tøffe, korte knekkere som har brutt rytmen i rittet og gitt oss mange herlige fighter. Melkesyren har nærmest sprutet ut av ørene på rytterne etter hver etappe.
Det faktum at været var med oss skal ikke undervurderes. I hvert fall ikke når det kombineres med en tv-produksjon som har tatt sjumilssteg i riktig retning. Det vi har opplevd er en sykkelformidling som overgår ritt på samme nivå og ikke står mye tilbake fra den vi ser i WorldTouren. Hva/hvem som skal ha rosen og æren for dette vet jeg ikke nok om, men jeg tror TV2 fortjener et par dusin roser for innsatsen.
(Bloggen fortsetter under bildet)
SYKKELFEST I VEST: Alexander Kristoff vant 3 av 5 etapper. Foto: Tour des Fjords/Landa
Det samme synes jeg procycling.no gjør, som dekker rittene fantastisk bra med alt fra LIVE-oppdateringer til de herligste sykkelartikler for både Ola Nordmann og den ekte sykkelnerden.
Til slutt skal rytterne ha stor ros. Det faktum at arrangørene gikk ned til 6-manns lag var genialt. At Katjusja i tillegg stilte med et lag hvor flere av rytterne virket til å være mentalt og fysisk på ferie (eller på vei tilbake fra en fryktelig lang en) gjorde at ble det spenning. Og norske ryttere var med å prege rittene som aldri før.
Norske lag imponerer
Sparebanken Sør har nok tatt det lengste skrittet. Fra å være litt «one man team» i fjor, har de i år spilt på mange strenger. Spesielt Hoems innsats i bakkene imponerte meg og gledelig var det å se en Holst Enger tilbake i superslag i Fjords. Øster Hus har lent seg mye på Bystrøm, som igjen har vist en fantastisk stabilitet og krutt i beina, men også Galta og de andre på laget viste seg litt frem.
Team Joker er nok de som resultatmessig har skuffet mest, men det Eiking gjorde på Lillehammer-etappen i Tour of Norway var enormt og den mest imponerende av noen norske ryttere i disse rittene. De øvrige norske lagene leverte som man kunne forvente, de trenger fortsatt litt tid og litt flere slike ritt før de aktivt er med å prege avslutningene av etappene.
Alexander Kristoff var den store stjernen i disse to rittene og et bedre trekkplaster kan man ikke få. Kristoff stiller ikke bare opp for å kaste glans, han kjører med hjertet utenpå trøya og er ikke redd for å kjøre seg selv helt i kjelleren for å ta hjem etappeseirer. Han er et unikt forbilde og alene mye av grunnen til at disse rittene ble så bra. Nordhaug med sin offensivitet bidro også til å styrke nasjonalfølelsen.
Til slutt må jeg nesten si noen ord om de norske rytterne. For de er gode i år ,og det er ikke minst mange av de gode. Flere enn det jeg noen gang kan huske at det har vært.
2 x Norge i L’Avenir?
Jeg har tatt meg selv i å utføre et aldri så lite tankeeksperiment i det siste. Tour de l’Avenir, ungdommens Tour de France, er U23-rytternes store ritt. Norge er sikret deltakelse, men tanken som har slått meg er: Hva om Norge hadde kunnet stille to lag i det franske rittet? Et lag som går for sammenlagtseier og ett som jager etappeseirer? To lag som kunne sett omtrent slik ut:
Sammenlagtlag: Odd Christian Eiking, Oskar Svendsen, Fredrik Galta, Markus Hoelgaard, Sven Erik Bystrøm og Sindre Lunke.
NORGE VIL HA MER SYKLING: Og fortsatt venter vi på årets utgave av Arctic Race of Norway. Foto: Kristoffer Øverli Andersen
Etappelag: Sondre Holst Enger, Daniel Hoelgaard, Kristoffer Skjerping, Fridtjof Røinås, Amund Grøndahl Jansen og Kristian Dyrnes (om han rekker tilbake i slag).
Ikke heng dere for mye opp i lagsammensetningen og rollefordelinger, det kan alltids diskuteres, men tenk hvor utrolig bra disse to lagene kunne gjort det om rytterne var i toppform. Tenk hvilken bredde vi plutselig har å spille på.
Sykling fremfor fotball
Nå skal jeg prøve å ikke ta helt av her, jeg er fullstendig klar over at dette ikke er unikt. Frankrike, Danmark, Nederland, Belgia og Italia har i alle år kunne gjort det samme, stille med både to og tre lag fulle av gode ryttere. Poenget mitt er bare at det har ikke Norge kunnet. Tidligere har vi hatt mer enn nok med å fylle et lag på seks uten å inkludere «stallfyll».
Når vi i tillegg vet at norske juniorer kjører fantastisk godt for tiden er det vanskelig ikke å være optimistisk. Vi har fortsatt et stykke opp til Danmark, som er lett å sammenlikne seg med, men nå har vi bredden av gode lag, vi har ryttergrunnlaget og vi har overgått danskene i antall store ritt som vises på TV.
En ting jeg bet meg ekstra merke i på lørdag var det faktum at TV2 viste Tour des Fjords på hovedkanalen samtidig som landskampen i fotball gikk på TV2 Zebra. For et par år siden hadde det vært uhørt. Begynner man å leke med tanken på hva det kan ha si for interessen for idretten og fra sponsorer, er det lett å rive seg med i det som fremstår som et lite norsk sykkeleventyr.
Jonas Lindstrøm
PS: For de av dere som skulle ha glemt det så har vi fortsatt Arctic Race igjen i år. Det blir garantert et nytt høydepunkt, en ny mulighet for sporten til å trenge seg inn i folkesjela.