– Det er kult å være litt underdog

Fakta:

Navn: – Adrian Aas Stien

Kallenavn: – Det er noen som prøver seg, men ingenting slår an (procycling.no kaller ham bare «The Highroller from Flatåsen», red. anm.)

Alder: – Nettopp fylt 23

Sivil status: – Du starter litt i feil ende. Det har ikke jeg og hu snakket om en gang

Favoritt TV-serie: – Dexter – fram til sesong 4

Dette spiser jeg og drikker når det er lenge til neste ritt: – Tar meg en belgisk Duvel og spiser chips og majones – helst i Belgia

Dette vil jeg bli husket for etter karrieren: – Si det. En som aldri sluttet å overraske. Og som holdt det han lovet, og ikke bare hadde det i kjeften

Hva eller hvem bør få mer penger: – Terje Tho i TVK bør få mer penger. Det er det første som slår meg. På verdensbasis bør man gi mer penger for å løse flyktningkrisen. Jeg lar meg provosere veldig av hatet mot dem. Jeg synes han i Sherlock (Benedict Cumberbatch, vår anm) sa det bra:

«you have to understand,

that no one puts their children in a boat

unless the water is safer than the land»

– Det bør vi alle ha i bakhodet. Det er ikke snakk om lykkejegere, de som faktisk tar den tunge turen hit hele veien fra Syria.

Intervju:

A Band of Brothers, er krigsterminologien Team Joker har lånt denne sesongen. Ikke helt uten historisk sus når noen av deres største oppgaver befinner seg i Bretagne og Normandie.

For en 22-åring som inntil da hadde sine største triumfer under Østfold 3-dagers og norgescupen, var det sterkt å bli en del av Gino Van Oudenhoves velsmurte maskineri.

På grensen til det surrealistiske også da NRK omtalte «det norske stjerneskuddet» som nå skulle gå for sammenlagten etter seier under åpningen av Tour de Bretagne.

– Jeg fikk med meg den artikkelen, og selvsagt er det kult å lese slike ting. Samtidig er man nødt til å ta det steg for steg. Jeg kom ned dit på et lag fylt av gutter som skal bli proffe, og så sitter plutselig jeg der i ledertrøya. Jeg ble spurt om jeg kunne vinne hele rittet, og jeg følte meg sterk nok til det. Jeg kunne nok gjort noen bedre avgjørelser underveis, og sikret meg en bedre plassering til slutt. Egentlig skal man ikke kunne gå fra seier i Østfold 3-dagers det ene året, og så vinne Tour de Bretagne. Til slutt endte det opp som en litt negativ greie, og det tok tid for meg å komme meg opp igjen. Jeg måtte faktisk ta meg selv litt i nakken, sier Adrian Aas Stien til procycling.no.

Late Bloomer

Trønderen er gutten som ikke satset skikkelig på sykling før i junioralder. Den første konkurransesesongen i Trondjems Velociped Klub (TVK) ble ikke unnagjort før han var sisteårsjunior.

– Høsten i forveien husker jeg blant annet Sindre Lunke fra spinningtreningene. Da jeg skulle gjøre unna de første konkurransene, sa fattern til meg: – Du må regne med å bli knust på de første løpene, for du kommer ikke fra dette miljøet i det hele tatt.

– Det var et temporitt og jeg tror jeg kjørte inn noen sekunder bak Erik Kolsung. Deretter ble jeg nummer fem på tempoen under Østfold tredagers. Den vant Phan-Åge Haugard. Jeg tenkte: – Dette er mulig, dette kan jeg klare.

Og det har han tenkt siden.

Da han tok steget fra junior til senior. Da han tok steget fra klubb til kontinental. Og når han neste år vil begynne manøvreringen fra kontinental mot proffdrømmen.

– Jeg sier ikke at jeg skal bli proff neste år, men jeg skal konkretisere ting mer og jobbe enda hardere for det. Jeg kommer til å ha proffdrømmen mer i bakhodet. I år har jeg sett at det er mulig, sier han.

– Sinnssyke prestasjoner

Det Aas Stien har sett i år, er hvordan Vegard Stake Laengen, Daniel Hoelgaard, Odd Christian Eiking og Sindre Lunke alle har prestert og er i ferd med å forlate Norge foran det store eventyret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Men han har også sett hvordan lagarbeid fungerer i praksis. Han har sett proffaktuelle ryttere ofre seg, og senke ambisjonene på egne vegne. Blant annet på grunn av ham selv.

– Det jeg har vært med på i år. Det har kanskje ikke helt sunket inn ennå. Det har vært sinnssyke både lag- og enkeltprestasjoner. Det er gjerne de største, norske UCI-rittene, samt Birken og Trondheim-Oslo som gjelder hjemme i Norge. Det som skjer i Bretagne, i Normandie, i Ronde de l´Oise og i Alsace … Det er lagarbeid på høyt, høyt nivå. I etterkant snakker alle om hvordan Vegard Stake Laengen går solo i Alsace fem mil fra mål og holder hele veien inn. Men det står ikke så mye om hvordan hele laget jobber foran og sprenger feltet i kilometerne før det skjer. Når man kommer i mål etter en slik etappe, er det mye følelser i sving. Når man kjemper så hardt for hverandre, da blir det er brorskap. Det er ikke tilfeldig når vi går fram og måten vi gjør det på. Svein Erik Vold og Gino (Van Oudenhove) sitter på en stor sykkelforståelse. Det har vært stort å være en del av det her. Læringskurva har vært bratt, men fy faen så artig det er.

– Du har et par resultater i år som andre kontinentalrookies bare kan misunne deg, men kan du fortelle litt om hvordan lagkameratene har ofret seg for deg – slik at det kunne skje?

– Det trigger meg veldig når du ser Stake Laengen, Hoelgaard, eller en av de andre ofre seg med hele sitt hjerte for laget. De kan kaste sitt ego og ambisjoner om å bli proff ut av vinduet, på akkurat den ene etappen fordi de ønsker å være lojal mot laget. Jeg ankom laget som en læregutt og var glad for den muligheten jeg fikk. Jeg hadde ikke forventet å bli proff selv, og det har heller ikke vært målet. Men jeg har tatt vare på muligheten når jeg har fått den. Når du har et så sterkt lag, blir man også løftet opp av andre prestasjoner. Jeg synes de som nå er i ferd med å forlate Joker, har fortjent det. Mange kan bli oppslukt av det, når man nærmer seg en proffkontrakt, men har ikke sett dette i Joker i det hele tatt. Det er veldig inspirerende, sier Aas Stien som mener procycling.nos kommentar om Hoelgaard traff rimelig godt på spikeren.

Les kommentar om Hoelgaard her!

Fikk nesestyver av procycling.no-blogg

I procycling.no-bloggen «4 tanker og én spådom» fikk 23-åringen en fortjent hyllest etter etappeseieren i Bretagne.

Det skjedde dog ikke uten en drittpakke.

Aas Stien fikk nemlig servert overskriften «På papiret en av Jokers svakeste ryttere».

– Hvordan var det å ta imot den?

– Jeg skjønte jo hva de mente, jeg er jo ikke dum. Men det ble litt latter i gruppa. Vi var jo ute på samling da den bloggen ble lagt ut. Det var jo også konkretisert at dette var noe «på papiret». Men jeg har aldri vært noen Hoelgaard eller Eiking og kom jo inn fra TVK. Det er begrenset hva man får vist fram der, og hvor mange steg man kan ta i løpet av en sesong. Det er også slike ting som tenner meg skikkelig. – Vi får se, da, tenkte jeg.

– Det er ikke sånn at jeg ikke bryr meg om hva som blir skrevet, men jeg prøver å bruke det til noe konstruktivt, uansett, legger han til.

Adlød Breens hvileordre

Aas Stien hadde flere ess i ermet, og i høst sto han på podiet under 1.1-rittet Kampioenschap van Vlaanderen.

Feltet var spekket med kvalitet, og Joker-rytteren klarte å plassere seg i det avgjørende bruddet.

Prestasjonen viste at triumfen fra Bretagne ikke var enkeltstående, og i etterkant vanket det skryt fra Vegard Breen for oppvakt kjøring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aas Stien kjenner Breen fra treningsmiljøet i Girona, og kan komme med følgende avsløring fra oppkjøringen foran nettopp Bretagne:

– Vegard er en jeg har lyttet til med begge ørene, hvis det går an å si det. Jeg fikk noen tips av ham på vei inn mot Tour de Bretagne. Jeg ville nok trene litt for mye, og da sa han: – Nå hviler du. Ikke kjør de fem timene i morgen.

Alle vet jo hvordan Aas Stien åpnet i Bretagne, noen dager senere:

– Jeg hørte på ham, og det funket relativt greit det på den første etappen. Jeg har bodd litt sammen med Odd Christian og Sindre i Girona, og de er helt ustoppelige på trening. Vegard er rolig og reflektert, så derfor har jeg lyttet litt til ham når han sier at jeg må slappe av. Han er litt som en storebror for oss norske i Girona. Jeg håper virkelig det løser seg med proffkontrakt i MTN-Qhuebeka for ham, men jeg blir jo ikke akkurat lei meg om han kommer til Joker, heller.

– Har du fortsatt følelsen av å være litt undervurdert på sykkelen?

– Ja, men jeg synes også det er litt kult å være en underdog. Jeg sparker litt oppover. Det har vært naturlig og: Vi har andre ryttere som har tatt av for det meste av oppmerksomheten og presset. Det har vært behagelig for oss andre. Jeg liker stempelet, men jeg tror ikke at jeg kan fly sånn under radaren neste år. Da ønsker jeg å ta ytterligere steg, også. Om man skal begynne å prestere, og jobbe for å bli proff, da kan man ikke ligge der og vake lenger. For å få det til, er man nødt til å si hvor man vil, og si at man ønsker å få sjansen i det og det rittet. Det har jeg alt gjort. Joker fikk fram fire utenlandsproffer i år, og noen må fylle plassen etter dem. Det er naturlig at man ønsker å tre inn i den rollen. Flammen begynner å brenne i deg, og det er proffdrømmen.

Joker-sjefen håper på mer

Gino Van Oudenhove er ærlig på at han håper at Aas Stien tar enda mer ansvar neste år.

– Med flere mann i avgang, er det andre som er nødt til å vise seg fram. Det vil nok gjøre at Adrian får en mer sentral rolle neste år. Han er offensiv og har en bra avslutning. Det viste ham fram både i Bretagne og i Vlaanderen. Han er også en veldig lojal hjelperytter. Noen ganger gir vi ham frie tøyler, mens han andre ganger må gjøre en jobb for andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per nå er Aas Stien en sterk allrounder med visse spissferdigheter. Disse blir det viktig å finslipe i løpet av sesongen som venter.

– Når Adrian sitter med og det kommer til å gå helt inn, er det en stor sjanse for at det blir en seier. De som ikke er blant det kjappeste, men som likevel er kjappe, er nødt til å angripe litt før slutten. Det er ikke umulig vi bruker det som en taktikk innimellom. Adrian har også blitt veldig flink til å lese løpene. Da han satt med mot slutten i Kampioenschap van Vlaanderen, da kjører du ikke bare med beina. Da har du øynene oppe, formaner Van Oudenhove.

– Halvorsen er en dynamittype!

Aas Stien er ett navn, og Kristoffer Halvorsen et annet. Uansett hvordan man vrir og vender på det, blir det vanskelig å erstatte Daniel Hoelgaard i jokernes rekker.

Men i 2009 overlevde Joker-laget å sende ut Frederik Wilmann, Alexander Kristoff og Lars Petter Nordhaug, mens Gabriel Rasch og Edvald Boasson Hagen hadde forsvunnet ut to år i forveien.

Aas Stien støtter at spurteren Halvorsen blir en frisk tilvekst i 2016.

På grunn av sykdom ble han kun sluppet løs under Kermen Omloop Echt-Susteren i starten av september.

– Det er en skikkelig dynamittype som kommer med masse energi og nærmest skjelver av adrenalin når det nærmer seg spurten. Han ligger én centimeter unna hjulet på rytteren foran. Jeg tror vi hadde kjørt i seks mil, eller noe, i Nederland, før han sklei på sykkelskoene ut av det rittet. Men før vi kom så langt løftet han hele laget med offensiviteten og viljen sin.

Så får det helle være om Joker-laget ikke smeller ut av startblokkene i den nye sesongen. Ny proffer vil de også levere i årene som kommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg ber hver dag om at Halvorsen skal bli skikkelig bra, sier Gino med et smil.

– Vi håper det, men kommer ikke til å presse ham. Det kan være vi sliter litt i starten av sesongen. Men vi håper på sikt at han kan bli en god løsning for Daniel.

Det håper Aas Stien også. Han har ingen unnskyldninger klare, dersom han ikke skulle klare å følge noen av årets lagkamerater ut i proffdrømmen:

– Alle forhold er lagt til rette i Joker for at vi skal bli gode ryttere. Vi har ingenting annet å skylde på om vi feiler. Selv om Joker er et dritbra lag, så skal jeg ta steget videre. Det er det man jobber for. Et kontilag er et steg på veien, det er ikke endepunktet, påpeker trønderen.