Lørdag mislyktes australske Jack Bobridge (25) i forsøket på å sette ny timesrekord. Med et sluttresultat på rundt 51,3 kilometer manglet Bobridge drøyt 500 meter på å slå jevngamle Matthias Brändles rekord på 51,852 kilometer.
Den første mila til Bobridge i Melbournes Darebin International Sports Centre ville tatt ham til nesten 54 kilometer på en time hvis han hadde holdt på farten.
Det ble imidlertid altfor tungt. Sprengåpningen var et feil taktisk valg, mener tidligere rekordholder Graeme Obree.
- Les mer: Manglet to runder på ny timerekord
Skotten satte to timesrekorder tilbake på 1990-tallet. Den første av dem var i boks 17. juli 1993 og ble, av alle steder, satt i Vikingskipet på Hamar. I mjøsbyen sto det altså en midlertidig rekordvelodrom i forbindelse med sykkel-VM i Oslo samme år, selv om det bare tok noen få dager før Obrees landsmann, Chris Boardman, forbedret rekorden i Frankrike.
– Jeg så Bobridge-forsøket og synes synd på ham. Det er ikke noe å gjøre med dette eller steder å hjemme seg bort. Jeg synes han skal prøve igjen, fordi det er forferdelig å gå gjennom det han gjør nå, sier Graeme Obree til Cyclingtips.
– Kommer til å angre
– Han må tenke 10 eller 20 år fram i tid, og se for seg om han kommer til å tenke mye tilbake på nåtida. Da kommer han til å si at han absolutt burde ha prøvde en gang til. Han har kapasiteten til det fysisk, så han kommer til angre om 20 år, mener den tidligere rekordholderen.
Obree tror rekorden kommer til å bli uoppnåelig for Jack Bobridge så snart Bradley Wiggins har gjort sitt varselede forsøk senere i år.
(artikkelen fortsetter under bildet)
SMERETEFULLT: Jack Bobridge åpnet forrykende, men klarte ikke å holde tempoet oppe nok til å slå Matthias Brändle. Foto: Theo KARANIKOS / AFP PHOTO / NTB scanpix
Akkurat som Bobridge, mislyktes Obree i sitt første forsøk. Men den skotske tempospesialisten var såpass misfornøyd med det han leverte på Hamar at han insisterte på å prøve igjen bare et døgn etter. Obree argumenterte med at han hadde reservert banen i 24 timer, og redkorddommerne ga til slutt etter da skotten hardnakket påsto at han skulle prøve igjen neste morgen.
Oppladningen til «the Flying Scotsman» var i beste fall utradisjonell. Etter det mislykkede første forsøket «straffet » han kroppen med å nekte den å stivne etter kraftanstrengelsen. Obree drakk ifølge The Telegraph litervis med vann, slik at han ble nødt til å stå opp for å gå på do jevnlig om natta. Hver gang han måtte på do la han inn tøyingsøvelser for musklene.
Rett i aksjon
Klokka åtte på morgenen dagen etter var han i gang med forsøk nummer to, bare fem minutter etter å ha ankommet velodromen i OL-arenaen ved Mjøsa. Den utradisjonelt tenkende skotten hadde knapt sovet på natta, en natt som fulgte rett etter at han presset alle krefter han hadde ut av kroppen.
En time etter oppstarten på andre forsøk hadde den daværende 28-åringen slått Francesco Mosers 51,151 kilometer. En rekord som ble satt blant høytliggnede mexicanske fjell, og som hadde stått i ni år. Også Moser brukte to forsøk før han ble fornøyd med innsatsen sin i 1984.
Det skal sies at Obree, i tillegg til å være en god temposyklist med vilje av stål, også var banebrytende på det å finne mer aerodynamiske løsninger.
Dette gjaldt både sittestillinger og utforming av selve sykkelen. Tohjulingen fikset han nemlig på selv for å oppnå optimal effekt. Detaljfoksuet bidro til at Obree satte sin andre rekord i april 1994. Det skjedde i Bordeaux, samme sted som Boardman overtok bestenoteringen året før.
Flere nye rekorder fulgte, signert storsyklister som Miguel Indurain og Tony Rominger. Chris Boardman gjenerobret timesrekorden for britene i 1996 med smått utrolige 56, 375 kilometer, med en sykkel konstruert etter Graeme Obrees modell. Da bestemte UCI for å endre reglene for framtidige rekordforsøk.
Det internasjonale sykkelforbundet forbød bruk av sykler som var laget for gjennomføring med Obree-stilen. Sittestillingen ble også kalt supermann-stilen, og hadde albuene trukket nesten helt tilbake på fanget og hodet til syklistene liggende foran sykkelstyret.
Taktikkråd
Sittestillinger eller ikke, Graeme Obree mener en behersket start, og økende fart i den andre halvdelen av klokketimen, er opplegget en må følge i ethvert rekordforsøk.
– Han bør holde en bestemt fart, akkurat nok til ta rekorden. Hold deg til planen, og se om du bare kan øke litt for å få et forsprang. Med én gang du har det, kan du se an hvor mye lenger du kan strekke deg, mener Obree.
– Kanskje han trenger å ta mer kontroll selv. Det handlet mye om å si «jeg er sjefen her» da jeg gikk for rekorden. Hvis det er for mange som skal sjefe, klarer han ikke å kontrollere det selv. Jeg mener han bør sykle den første halvtimen eller 40 minutter på skjema, og så bare hive på det han klarer etter det.
Den britiske idrettsforskeren Xavier Disley støtter opp om Obrees påstand. Et bilde Disley har delt via Twitter (se nederst i artikkelen) viser en tydelig forskjell på taktikken til Bobridge, Brändle og ikke minst Jens Voigt, som satte rekord noen måneder før Brändle i fjor.
Voigt sparte tydelig på kreftene innledningsvis, og avsluttet sterkere enn begge to andre rekordjegerne har gjort i etterkant. For Bobridges del kommer det klart fram at åpningen var i overkant optimistisk.
Bobridge #hourrecord pacing compared with @M_Braendle and @thejensie pic.twitter.com/SMVUtuqVvL
— B Xavier Disley, PhD (@xavierdisley) January 31, 2015
PS: Tour Down Under-vinner Rohan Dennis er nestemann ut til å prøve å sette ny rekord. BMC-rytteren forsøker seg i Sveits førstkommende søndag.