Det finnes klatringer som er høyere. Løp som er lengre. Svinger som er skarpere. Men ingen ritt i WorldTour-kalenderen slynger seg så viltert, så lunefullt og så rastløst som Amstel Gold Race. 34 klatringer. Over 500 svinger. En løype som aldri stanser opp, som nekter rytterne å finne flyt – og som tvinger frem avgjørelser i konstant bevegelse.
Søndag 20. april åpner dørene til Ardenner-klassikerne med den 59. utgaven av Amstel. UCI-kategorien er 1.UWT, men atmosfæren, historikken og uforutsigbarheten strekker seg langt utover tall. I år vender Cauberg tilbake som siste klatring, bare 2,5 kilometer før mål. Det er ikke bare en justering av løypekartet – det er en endring som kan blåse nytt liv i rittets allerede ville dramaturgi.
En løype som lurer alle
Rittet strekker seg 255,9 kilometer fra Maastricht til Berg en Terblijt, gjennom et landskap som sjelden gir rytterne mer enn én rett strekning av gangen. Finalen er som et komprimert Ardennerdrama: Gulperberg, Kruisberg, Eyserbosweg, Keutenberg, Bemelerberg – og så Cauberg.
Cauberg har avgjort utallige mesterskap og klassikere, men har vært fjernet som avslutning i Amstel siden 2017. Nå er den tilbake, og det åpner for klassisk gambling. En tidlig allianse? Et angrep før Keutenberg? En ventende gruppe bak med rask avslutter? Alt er mulig, og det er derfor rytterne frykter denne løypa nesten mer enn de elsker den.
amstel.nl/laflammerouge
Når historien strammer til
Dette er ikke rittet der alt går etter manus. I 2019 snudde Mathieu van der Poel hele finalen på hodet, ledet feltet tilbake alene og vant i en spurt som fortsatt gir etterdønninger. I 2021 måtte det fotoanalyse til for å avgjøre om van Aert slo Pidcock – og så vidt gjorde det. I 2013 stivnet feltet i taktisk nøling, og Roman Kreuziger stakk av med seieren.
Amstel Gold Race er et ritt der legendene vinner – men hvor også outsiderne, de vågale og de undervurderte, har sine sjanser. Det er i dette spenningsfeltet årets utgave utspiller seg.
Se høydepunkter fra 2024:
Favorittene: Hvem tør å risikere å tape for å vinne?
Tom Pidcock (INEOS Grenadiers) kommer til Amstel Gold Race 2025 som regjerende mester – og med et oppgjør fra historien i lommen. I fjor vant han rittet i en spurt mot Marc Hirschi, Tiesj Benoot og Mauri Vansevenant, etter at kvartetten brøt løs fra en selektiv gruppe ti kilometer fra mål. Etter å ha tapt millimeterduellen mot van Aert i 2021 og blitt nummer to igjen i 2023, var seieren i fjor både et taktisk mesterverk og en emosjonell forløsning. Pidcock har sjelden vært i bedre balanse – mellom eksplosivitet og kjølighet, mellom råskap og timing. Med INEOS bak seg og selvtillit i kroppen, er han kanskje mer enn en outsider i år: Han er rytteren å slå.
Amstel.nl. Tom Pidcock vinner fjorårets utgave
Tadej Pogačar (UAE Team Emirates) kommer fra seier i Tour of Flanders og er alltid favoritt – uansett terreng. I fjor var han ikke til start, men han vant Amstel i 2023 etter et brutalt soloraid fra Bemelerberg. Årets løype, med Cauberg tilbake som siste klatring, gjør angrep fra distanse vanskeligere å lykkes med – og tvinger Pogačar til å spille mer på kontroll og timing. Det har han vist at han behersker, men han vil være tungt markert og må bruke laget klokt.
Remco Evenepoel (Soudal Quick-Step) har aldri vunnet Amstel, men han har alle verktøyene. I år har han returnert sterkt etter skade, og seieren i Brabantse Pijl – der han spurtslo van Aert – vitner om både form og taktisk vekst. Men Amstel krever mer enn rå styrke: Det krever plassering, posisjonering og evnen til å takle løypas kaos. Det er her han tidligere har feilet. Treffer han med rytme og flyt, kan han være mannen som åpner rittet.
Wout van Aert (Team Visma | Lease a Bike) er alltid en faktor – men aldri en garanti. Han har vært på pallen her før, og vant den nevnte millimeterspurten i 2021. Men Cauberg passer ham dårligere enn før, og han må være i forkant av utviklingen. Formen er solid – spørsmålet er om han tør å gamble.
Mattias Skjelmose (Lidl–Trek) har levert stødig i hele vår og vinner stadig respekt i kupert terreng. Han har styrke til å følge og akselerasjon til å overraske. Dansk seier? Det har skjedd før i Ardennene – men aldri her.
Uno-X og de norske: Med ryttere i dybden
Uno-X Mobility stiller med seks ryttere som alle kan forme rittets dramaturgi: Andreas Leknessund, Ådne Holter, Fredrik Dversnes, Martin Bugge Urianstad, Stian Fredheim og Erik Nordsæter Resell.
Leknessund kan sitte med over Keutenberg – og kanskje inn på Cauberg. Dversnes og Holter har begge prestert sterkt i kuperte ritt denne våren og bør jakte tidlige brudd. Urianstad og Fredheim gir støtte og dekning i mellompartiet. Resell? En joker – ofte aktiv i brosteinsklassikerne, men også brukbar i kortere klatringer.
Det blir selvfølgelig vanskelig for Uno-X å vinne dette rittet – men de kan være med å forme det. Ved å være til stede i mellombrudd, ved å legge press, og kanskje – om rytterne foran overvurderer hverandre – få en rytter topp 10. Det vil være en seier i seg selv.
Et ritt som aldri mister pusten
Amstel Gold Race har utviklet seg fra et belgisk nederlag (de ville arrangere det i Flandern, men ble avvist) til en av vårens mest elskede og fryktede prøvelser. Det har vært snø, 30 varmegrader, tospann som har kranglet bort seieren, og utallige utgaver der kameraet ikke har klart å følge med. Det er ikke et ritt for rolige mellomrom. Det er et ritt der noe alltid skjer.
I skyggen av Cauberg – hva kan vi vente?
Når feltet dreier inn mot Valkenburg og Cauberg for tredje gang, er det ikke bare beina som teller. Det er historien som puster dem i nakken. Den siste bakken før målet i Berg en Terblijt er ikke brutal – men plasseringen gjør den dødelig. Og de som kommer først over, kommer ikke alltid først i mål.
For Pogačar handler det om å kontrollere og porsjonere sine egne angrep. For Evenepoel om å time. For Uno-X om å forstyrre. For oss andre? Å sette oss godt til rette. For dette er et av de vakreste kaosene i kalenderen – og det starter søndag klokken 10:30 i Maastricht.