I 2008 vant Bernhard Kohl klatretrøya i Tour de France, han ble også nummer
tre i sammendraget. Senere samme år ble han tatt med buksene nede. Han var
dopet. På CERA.
Siden den gang har han lagt alle kortene på bordet, og føyer seg inn i en
ganske unik rekke av syklister som har fortalt om hvor ille det er.
Mange har avfeid det han sier som sprøyt, men nå snakker han igjen.
Østerrikeren snakket i forbindelse med en årlig tilstelning i regi av det
amerikanske antidopingbyrået.
– Det er tre uker, 3000 kilometer og du klatrer Mount Everest fire ganger. Det
er bare ikke mulig.
– Floyd Landis vant Tour de France med en gjennomsnittsfart på omtrent 40
kilometer i timen.
– I 2010 vant Contador, og farten var fremdeles rundt 40 kilometer i timen.
Det var nesten den samme farten. Landis var dopet. Kanskje man kan vinne
uten doping om ti eller 15 år, dersom vi jobber med antidoping bevegelsen.
Kohl presiserte at han snakker på generelt grunnlag, og at han ikke beskylder
noen direkte.
– Jeg ble testet mer enn 200 ganger i karrieren min. I 100 av de testene hadde
jeg doping i kroppen. Jeg ble tatt, men 99 av tilfellene ble jeg ikke tatt.
– Rytterne tror de kan komme unna med doping fordi de stort sett gjør det.
– Selv om det er en ny test mot bloddoping er jeg ikke sikker på at det
skremmer rytterne fra å dope seg. Så ille er problemet.