Om Luke Durbridge hadde vunnet gullet på onsdagens U23-tempo hvis han hadde
kjørt under de samme forholdene som seierherren Taylor Phinney vil vi aldri
vite.
– Jeg tenke, «vel, nå jeg har gitt alt.» Men samtidig bestemte jeg meg, «OK,
her må jeg lide.» Og det er det tempokjøring handler om – lidelse.
Etter en forrykende åpning ledet australieren med 17 sekunder på Taylor
Phinney etter halvkjørt løp.
– Jeg hørte at Durbridge startet litt for hardt og at andrerunden hans var
betraktelig dårligere enn den første, så det var greit å ligge litt bak
etter den første runden, fortalte den nybakte verdensmesteren fra USA etter
løpet.
– Jeg har kjørt mye bane, det har hjulpet meg på landeveien. Men når jeg
kjørte mine første ritt i Europa i år, slet jeg, innrømmer Durbridge.
I fjor ble landsmannen Jack Bobridge verdensmester på tempo for U23. Han har
hatt en kjempegod debutsesong som ProTour-rytter med etappeseier i Eneco
Tour of Benelux som høydepunktet.
Da Bobridge forlot Team Jayco-Skins til fordel for storlaget
Garmin-Transitions var Durbridge en av rytterne som ble tatt inn på det
australske rekrutteringslaget. Han legger ikke skjul på at hans største
ønske er å følge i Bobridge sine fotspor.
– Jeg ville elsket å bli profesjonell, det er en drøm for alle. Tour de France
ville vært fantastisk.
Han ble nemlig den yngste ryttere noensinne til å ta medalje på temporittet
for U23. 33 dager yngre enn Fabian Cancellara var da han tok sølv i 2000.
Hvis han fortsetter å kopiere Spartacus vil proffdrømmen gå i oppfyllelse
ganske så snart.