De to siste sesongene har Thor Hushovd påbegynt en velkalkulert forvandling
fra ren sprinter til klassikerrytter.
Under fellesstarten i den småtøffe VM-løypa i Geelong, kommer han til å nyte
godt av begge egenskapene. To korte, men bratte stigninger bør nemlig være
nok til å rive feltet i fillebiter i forkant av finalen. Dermed vil Hushovd
nyttiggjøre seg av både kjørestyrke og spurtegenskaper når det hele skal
avgjøres.
Fredag fikk 32-åringen den første smakebiten da han kjørte gjennom den 15,9
kilometer lange rundløypa i bil.
– Det er en hard løype, men den er ikke veldig teknisk. Det kommer uansett til
å bli mye mas underveis med disse bakkene, sier Hushovd til procycling.no.
– Det er vanskelig å sammenligne løyper slik, men det nærmeste jeg kommer er
kanskje VM-løypa i Stuttgart fra 2007.
Da vant Paolo Bettini (som nå er italiensk landslagssjef) foran Aleksandr
Kolobnev og Stefan Schumacher. Hushovd ble den gangen nummer 19 og rangerer
fortsatt rittet som hans beste VM-prestasjon.
Nordmannen droppet VM i Varese året etter og brøt fjorårets mesterskap i
Mendrisio.
– Det kommer selvsagt an på hvordan løpet utvikler seg, men jeg vet at jeg har
sjansen til å vinne. De neste tre mesterskapene (inkluderer VM i Nederland
og OL i London – begge i 2012) bør passe meg godt. Jeg har vinnersjanser i
alle tre, mener Hushovd.
– Det kommer an på hvor lenge jeg har lyst til å sykle. Dersom jeg holder det
gående i fem år til vil jeg være 37 år gammel. Joop Zoetemelk klarte det da
han var 38-39 år gammel. Da kan jeg klare det også.
– Ja, det er i hvert fall det nesthøyeste – om det ikke er det høyeste.
Roubaix var viktig, det også.
– Det kommer til å være det jeg satser mest mot, sammen med Tour de France.
Touren er fortsatt viktig for meg og jeg har fortsatt noe der å gjøre. Det
skal la seg gjøre å kombinere dette også i framtiden, svarer Hushovd.
– På en måte har jeg blitt mer en klassikertype, men jeg har også mer å hente
i spurtene. Det viste jeg i Spania rundt. Jeg fikk tid til å prioritere det
igjen i etterkant av Tour de France, og det viste seg at det ikke var så mye
trening som skulle til.
– Derfor tror jeg sjansene mine også er gode til neste år og under OL i
London, gjentar han.