Norges Idrettsforbund og Antidoping Norge hadde Steffen Kjærgaard på
talerlisten under en verdikonferanse i Oslo, onsdag ettermiddag.
Kjærgaard skulle snakke om holdninger, og ga følgende advarsel til
idrettslederne:
– Min erfaring er at holdninger er en ferskvare. De har en kort levetid.
Dersom man blir en del av en ukultur, blir man til slutt farget av miljøet
man er i. Det var vanskelig for meg over tid å stå i et miljø hvor man så at
den eneste veien til toppen var doping , og for meg EPO. Det var vanskelig å
la være å dope seg, fortalte Kjærgaard.
– Jeg var sjanseløs. Selv da jeg valgte meg ut ritt jeg trodde passet meg bra
som rytter.
Kjærgaard vurderte å pakke sakene sine og reise hjem til Norge da han mottok
en telefon fra danske Kim Andersen. Først avslo han tilbudet, men noen uker
senere takket han likevel ja til tilbudet fra sportsdirektøren i Chicky
World.
Her tok han også sin første brukerdose av det forbudte stoffet EPO:
– Min første EPO-kur var i mai, 1998. Da visste alle at man ikke ville bli
tatt. Både frykten for det og for egen helserisiko var helt fraværende,
fortalte Kjærgaard.
Overgangen fra antidoping til doping gikk ifølge Kjærgaard via koffeinpiller
og smertestillende, via injisering av glukose og munnet til slutt ut i EPO
og blodoverføringer.
– Da jeg starter som syklist, hadde jeg sprøyteskrekk. Men det endret seg
raskt i løpet av en sesong.
Kjærgaard fortalte at han syklet Giro d’Italia med et hematokrittnivå på 45,
og at han avsluttet med 38.
– Det var som en sykdom i seg selv.
– Men man hørte også om de som startet rittet med 50 og avsluttet med 55, la
han til.
I 2003 la han opp og ble siden sportssjef i Norges Cykleforbund.
Høsten 2012 avslørte han sin store løgn: Han hadde dopet seg på kortison, EPO
og tatt blodoverføringer i en årrekke som proffsyklist.
– Pressekonferansen som ble vist innledningsvis her var en ydmykelse og en
voldsom belastning for meg. Men den største belastningen har vært å dra kona
og familien inn i dette, og å holde på denne løgnen i ti år.
Kjærgaard beklaget ikke sine handlinger, men innrømmet mot slutten:
– Det er lett for meg i dag å si at om jeg hadde fått lov til å velge på nytt,
så hadde min sti vært ren. Da hadde jeg tatt med meg resultatene min som
amatørrytter, som jeg faktisk har, og trukket meg tilbake.