I boka «At Speed» forteller Mark Cavendish at allerede før 2012-utgaven av
Tour de France startet, ankom han startbyen Liége med hengende hode.
Supersprinteren var inneforstått med at den gule trøya skulle vinnes, men han
forventet likevel mer av det britiske sykkelstormakten.
På tross av løytnanten og hans general, ville Cavendish at lage skulle gå for
langt flere mål og etappeseirer underveis.
– Jeg var nedfor og skuffet. Jeg følte at vi allerede inngikk kompromisser før
Le Grand Départ.
Det ble bare én sesong for Sky i verdensmestertrøyen han vant året i forveien.
Edvald Boasson Hagen, Andy Schleck og Wouter Poels var blant rytterne som gikk
ned i en stor velt. Men Cavendish unnslapp, med et nødskrik:
«Det var en stor velt 26 kilometer fra mål, som gjorde at et dusin ryttere
skadet seg og enda flere stanset opp på grunn av den. Jeg klarte å unnslippe
velten, men dekket mitt hadde eksplodert. Jeg kalte opp laget via radioen og
fortalte at jeg hadde punktert. Jeg fikk ikke noe svar tilbake, så jeg
gjentok det, mens jeg forsøkte å holde følge med gruppen foran meg».
Det var Sean Yates som satt i sportsdirektørbilen, men han var åpenbart mest
interessert i å finne ut om Froome og Wiggins hadde kommet seg helskinnet
igjennom hindringene.
Seks minutter bak trillet en forbannet Cavendish over streken. Han følte seg
forrådt av sitt eget lag:
«I noen hundre meter hang jeg i repene, helt fram til utforbakken startet og
jeg ikke lenger kunne holde hastigheten oppe med flatt hjul. Endelig, etter
å ha vært stum på radioen hele veien, ankom Yates i sportsdirektørbilen. Han
ventet mens mekanikeren skiftet hjulet, så dro de raskt vekk uten engang å
gi meg et lite dytt.»
Cavendish forsto der og da at han var i feil lag til feil tid.
«Jeg hadde aldri blitt forlatt på den måten etter mekanisk trøbbel. Selv ikke
som 22-årig førsteårsproff i et mindre endagsritt i Frankrike. Her var vi i
Tour de France, på en etappe jeg var forhåndsfavoritt på. Jeg var
verdensmester. Jeg var knust».
TV-bildene i etterkant av episoden viste også en tydelig motvillig og
misfornøyd Cavendish som ble satt i front for å taue feltet før Edvald
Boasson Hagen eller noen andre lagkamerater etter hvert overtok oppdraget.
Før det skjedde, hadde Cavendish uansett bestemt seg:
«Det var den 6. juli. Det var datoen jeg innså at dette kunne bli min første
og siste Tour de France med Team Sky. Det var også datoen for min siste
samtale med Sean Yates».
På senhøsten skrev Cavendish under for Omega Pharma-Quick Step.