Med en innholdsrik meny i høyfjellet og bare én tempo på programmet, er det
mange som har stemplet den 101. Tour de France som en skreddersydd utgave
for klatrerne.
Likevel er det lagt inn flust av fallgruver for forhåndsfavorittene på veien
fra Yorkshire til Paris (5. til 27. juli). I en rute designet for å bevare
spenningen gjennom tre uker, kan selv det minste feilskjær få fatale
konsekvenser.
Chris Froome, Nairo Quintana og Vincenzo Nibali er naturlige favoritter, men
sykkelritt avgjøres på veien – ikke på papiret.
Likevel er det andreetappen til Sheffield som har vekket interesse hos mange.
Etappen som forserer de engelske dalene er kliniske renset for flatt terreng
og minner om vårklassikeren Liège-Bastogne-Liège. De siste 30 kilometerne
går over smale, kronglete veier og er dekorert med fire, sylskarpe bakker.
Med den gule trøye på spill kan selv hjemmelaget Team Sky få det vanskelig å
kontrollere begivenhetene, når angrepshissige opportunister à la Thomas
Voeckler går «all in».
Sist gang Le Tour tok for seg den grufulle granittsteinen gikk Thor Hushovd
helt til topps. I 2010 ble bare 10.9 kilometer brostein tilbakelagt og flere
av partiene var ganske ordinære. Likevel ble mange av sammenlagtrytterne
avslørt, da bare Cadel Evans, Andy Schleck og Ryder Hesjedal fullførte i
frontgruppa med Hushovd.
Etappen til Arenberg for tre år siden blekner imidlertid i forhold til etappen
fra Amiens til Roubaix i 1979. Med sikte på å skape et spektakulært inferno
hadde arrangøren dekorert den niende etappen med elleve sektorer og totalt
30 kilometer brostein. Rittleder Bernard Hinault punkterte, men ble også
holdt igjen av streikende gruvearbeidere og tapte til slutt tre minutter til
sine argeste konkurrenter.
En skadet syltynn klatrer er typisk for et Tour-besøk på brosteinen. Det
skjedde med Iban Mayo i 2004 og med Fränk Schleck i 2010, da han krasjet ut
av rittet med kragebeinsbrudd ved Sars-et-Rosières – en sektor som
returnerer neste år.
De fjærlette klatrerne er ekstra sårbare på dager som dette og vil mer enn
vanlig være avhengige av assistanse fra sine spesialiserte hjelpere.
Yngstebror Schleck ble eksemplarisk gjetet gjennom farene av
Paris-Roubaix-mester Fabian Cancellara i 2010.
Chris Froome og Bradley Wiggins må forvente det samme fra klassiker-troikaen
Ian Stannard, Geraint Thomas og Edvald Boasson Hagen. Astana (Nibali) og
Movistar (Quintana/Valverde) har imidlertid ingen oppassere med samme
naturlige fintfølelse for det utilgivelige underlaget.
Den åttende etappen til Gérardmer blir også en tøff nøtt. De siste 25
kilometerne spilles ut på svært smale veier. Klatringene opp Col de la Croix
des Moinats og Col de Grosse Pierre (maks 16 prosent) vil utvilsomt tære på
de fleste før den skarpe finalen opp til La Mauselaine – 1.6 kilometer à
10.3 prosent.
Foran 2014 har Prudhomme lagt enda mer vekt på denne delen av Frankrike. Av de
totalt 25 fjelltoppene i neste år ritt er elleve plassert i Vogesene. Tre
etapper er et rekordantall og betyr at fjellkjeden har ingenting å misunne
Alpene eller Pyreneene. Ingen forventer at Tour-arrangøren kan flytte fjell,
men nå forsøker de iallfall å flytte vår interesse.
Den mest minnerike av hvilket da en kynisk Alberto Contador utnyttet Andy
Schlecks kjedetrøbbel i 2010. Spanjolen angrep like før toppen og hentet 39
sekunder på en illsint Schleck, som mistet den gule trøyen. Avstanden var
den sammen i Paris, men Contador mistet som kjent tittelen etter en positiv
dopingprøve. Den kontroversielle episoden omtales som «Chaingate» og har
gitt Port de Balès solid fotfeste i historiebøkene.
En årvåken Nibali, som har sitt naturlige angrepsterreng i utforkjøringene,
vil prøve å skade Froomes sammenlagtambisjoner her.
2014 forventes å bli et tettere løp. Arrangøren håper nok lite eller ingenting
skal være avgjort i sammendraget før den 54 kilometer lange tempoetappen
mellom Bergerac og Périgueux. Det kan imidlertid bli vanskelig å konstruere,
tatt i betraktning Froomes overlegne allsidighet som etapperytter.
Siste tempoetappe før Paris kan derfor bli en kjedelig formalitet, hvis ikke
Yorkshire-dalene, brosteinen, lavfjellet i Vogesene eller nedfarten fra
Balès affiserer den store britiske favoritten.