Tour+de+France Thor+Hushovd Chris+Froome Paris-Roubaix Sykling

Slik blir tourens mini-Roubaix

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 24.10.13 10:11

Vi har kikket nærmere på brosteinspartiene.

Sett pris på det, eller ikke (det er definitivt ikke alle som gjøre det) – men
til sommeren er uansett brosteinen tilbake i Tour de France.

– Det blir et mini Paris-Roubaix, sier toursjef Christian Prudhomme.

Vi nordmenn kan tenke tilbake på forrige gang det skjedde med et stort smil.
Tilbake i 2010 vant Thor Hushovd en dramatisk etappe som blant annet sendte
Fränk Schleck ut av rittet med kragebeinsbrudd.

– Det hører fortiden til. Jeg har for lengst avsluttet det kapittel. Jeg
gleder meg til å innta brosteinen, og skal få min revansje. Jeg viser stor
respekt for brosteinen, men jeg er ikke redd, forsikrer Fränk Schleck
overfor Luxemburger Wort.

Etappen starter i belgiske Ieper (Ypres) og brosteinspartiene dukker opp etter
87 av totalt 156 kilometer.

Selv om det fort blir en dramatisk affære neste år også, er etappen alt solgt
inn som tøffere enn den faktisk er.

«Målbyen» Arenberg Porte Du Hainaut betyr ikke at man skal kjøre gjennom
Arenberg-skogen, slik man gjør under Paris-Roubaix, men gjør som i 2010 og
stopper før man ankommer det sagnomsuste skogholtet.

Fra podiet ble også både Carrefour de l’Arbre og Mons-en-Pévèle nevnt. Disse
to seksjonene har fem stjerner under Paris-Roubaix, og er dermed de tøffeste
som finnes.

Men det dukker likevel ikke opp i samme form i verdens største etapperitt.

I stedet er det en snillere veistump som ligger i etterkant av den rytterne
vanligvis forserer.

Det samme gjelder Mons en Pévèle. I touren er den én kilometer lang, mens den
i Paris-Roubaix strekker seg tre ganger den distansen.

Tour de France-rytterne kjører også løypa motsatt vei enn det man vanligvis
hadde gjort.

Ennevelin à Pont-Thibaut blir den første tøffe testen. Denne har tre stjerner
i Paris-Roubaix, men her sykler man også motsatt vei enn det man gjør under
«Helvete i Nord».

Sars-et-Rosières-Tilloy-lez-Marchiennes er nok en trestjerners og er 2,4
kilometer lang. Det var her Schlecks kragebeinsbrudd skapte fullt kaos i
feltet tilbake i 2010.

Dette er også den eneste seksjonen de to Tour de France-etappene har felles.
Alle brosteinspartiene ligger denne gangen i Frankrike, mens man i 2010
kjørte flere partier på belgisk jord.

Den neste siste er kanskje den aller tøffeste. Wandignies-Hamage-Hornaing er
nok en trestjerners, men er til gjengjeld hele 3,7 kilometer lang.

Den siste seksjonen dukker opp sju kilometer før mål og er 1,6 kilometer lang.
Etappevinneren vil selvsagt befinne seg i første gruppe når rytterne har
kommet hele veien hit.

Som i fjor avsluttes etappen før man kommer til inngangsporten til
Arenbergskogen.

Det er ikke først og fremst brosteinen i seg selv, men sjansen for
sykkelbytter, punkteringer og tidstap som vil gjøre at de største stjernene
ligger våkne natten i forveien.

En rytter som kolombianske Nairo Quintana ankommer Tour de France med minimalt
av brosteinserfaring i den fjærlette kroppen.

– Neste års tour kan bli meget nervøs under åpningsuka. Brosteinene kan gjøre
det både vanskelig og farlig. Det vil være avgjørende å ha et sterkt lag å
støtte seg på de første dagene, påpeker Quintana som ennå ikke har bestemt
om han stiller til start.

Det gjør garantert Chris Froome, men heller ikke han har veldig mye
brosteinserfaring å slå i bordet med:

– Jeg har ikke kjørt mye brostein, men jeg vet at jeg ikke kommer til å følge
Fabian Cancellara eller Tom Boonen. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det
noe dårligere enn Alberto Contador og Nairo Quintana, og jeg er ikke redd.
Dette er risiko for oss og en utfordring. Vi kommer til å forberede oss bra
og ta det på alvor for å minimere risikoen. Men det kan også være et punkt
hvor vi kan ta sekunder på de andre sammenlagtrytterne. Jeg ser på det som
en utfordring som gjør rittet med interessant, sier Froome.

Sky-sjef, Dave Brailsford, har lite til overs for de som mener
brosteinsetapper ikke har noe i de store etapperittene å gjøre.

– Jeg synes ikke det er for farlig. Hadde det vært det, hadde vi vel ikke
kjørt Paris-Roubaix heller. Så hvorfor ikke gjøre det en del av de store
etapperittene også? spør Dave Brailsford.

– Jeg det er en mulighet for velt eller punkteringer, men det gjelder alle
rytterne. Vi får forberede oss så godt vi kan, avslutter han.