Etappe fire av Tour de l’Avenir var en klatreetappe med både en førstekategori
og en ukategorisert (de tøffeste fjellene) stigning underveis. Målgangen på
den 106 kilometer lange etappen var lagt til St-François-Longchamp.
Men på de siste 13 kilometerne skulle man gjøre opp om seieren oppover Col de
la Madeleine. Et velkjent fjell fra Tour de France.
Det betød likefullt at sprintere som Sondre Holst Enger (Team Plussbank/Norge)
og Caleb Ewan (Jayco AIS-Australia) måtte trå til side.
Frankrike, som hadde Alexis Gougeard i ledetrøyen, kjørte bruddet inn.
I stedet dannet en fjortenmannsgruppe seg. Her satt rittleder Gougeard selv.
Det var derfor ingen stor overraskelse da heller ikke denne konstellasjonen
fikk ligge særlig lenge i front.
Orbe angrep sammen med franske Julian Alaphilippe nedover fjellsiden, men
spanjolen fikk mekaniske problemer. Franskmannen ble liggende ensom i tet
fra mot den 13 kilometer lange stigningen opp mot mål.
Her satte Belgia opp tempoet, samtidig som Gougeard ble kjørt av. Det betød
bytte av ledertrøye etter etappen.
Halvveis oppover fjellet ble Alaphilippe kjørt inn, mens Ruben Fernandez
angrep. Igjen var Svendsen sterk og forsøkte å ta seg opp til spanjolen.
Mot slutten gikk det stadig nye angrep, og ifølge directvelo.com var
nordmannen mannen bak flere av dem.
Fernandez kunne ingen gjøre noe med. Caja Rural-rytteren vant med 1:38 ned til
Konrad (Østerrike). Samtidig tok han over ledelsen i rittet.
Svendsen ble nummer sju på etappen, 1 minutt og 53 sekunder bak vinneren. Han
tok også klatretrøyen og ble kåret til etappens mest offensive rytter.
– Sammen med Ruben Fernandez var nok Oskar den sterkeste rytteren her i dag.
Han har ikke så god akselerering, men han kjørte fra de andre i
favorittgruppen før de hentet ham tilbake. I ettertid kunne man kanskje sagt
at han burde ha spart kreftene til ett angrep. Samtidig er dette den første
skikkelige fjelletappen han har kjørt, sier landslagssjef Stig Kristiansen
til procycling.no.
– Det ga meg gåsehud da jeg innså at meldingene fra radioen stemte. Vi tok
igjen sammenlagtfavoritt etter sammenlagtfavoritt, mens Oskar lå der framme.
– Det er vel 20 år siden jeg syklet her selv i et eller annet ritt. Det er en
voldsom fjellovergang. Nå kjørte vi opp til skistedet på 1600 meter, men
selve toppen er over 1900 meter (1993 menter red.anm.). Det var utrolig moro
i dag med slik laginnsats. I tillegg til Oskar, kjørte også Bjørn Tore Hoem
og Fredrik Galta bra. Sondre Holst Enger og Kristoffer Skjerping forsøkte
seg i brudd tidligere på etappen, så vi er veldig fornøyde, avslutter
Kristiansen.