Nordmannen har gjort seg bemerket med å proklamere at han skal ta det rolig,
for så å angripe. Det skjedde igjen torsdag.
– Jeg sa ikke det, men jeg hadde ikke noe spesielt mål med rittet. Jeg ville
ta det som det kom og se hva som kom til å skje. Jeg følte meg ganske grei i
dag og spesielt i bakkene følte jeg ikke tempoet var så høyt så da prøvde
jeg å gå til litt, sier Nordhaug til procycling.no etter etappen.
Den østerrikske lagkameraten til Alexander Kristoff måtte til slutt gi opp, og
da var det en duo fra Belkin igjen foran. De to er for øvrig de eneste i
rittet som også syklet Tour de France.
De tapte først litt tid til feltet, men så klinket de virkelig til med litt
over ti kilometer igjen til mål. Da økte de avstanden til feltet.
– Da hadde jeg litt tora. Spesielt da jeg lå og kjørte motorpes med Sep. Da
tenkte jeg at hvis han fortsetter sånn, kommer vi bare til å øke til feltet
bak. Han ble litt sliten han også, men kjørte helt sinnssykt fort. Jeg hadde
hatt en tøff dag hvor jeg lå alene i teten tidligere også. Jeg hadde mer enn
nok med å gå rundt og være med han. Jeg skjønner hvorfor han ble nummer to i
Paris-Roubaix sånn han kjørte på slutten, forklarer Nordhaug.
Motorpes er en treningsform hvor syklistene ligger bak en motorsykkel for å
simulere en konkurransesituasjon.
– Det var mitt første ritt siden touren så jeg visste ikke hva jeg kunne
forvente. Den første timen følte jeg meg skikkelig dårlig. Sakte ble jeg
bedre og kom inn i rittet med noen angrep. Da jeg var i bruddet startet jeg
å føle meg bra. Da kunne jeg fokusere på å holde meg foran. Til slutt var
det bare meg og Lars Petter, sier Vanmarcke til procycling.no.
Også Vanmarcke hadde troa da meldingene om at de økte til feltet kom.
Dessverre ble de felt av slitne ben, motvind og åpne store veier.
– Ja, en liten stund trodde jeg det kunne holde, men på slutten kom vi på en
stor vei med motvind. Da startet vi begge å føle oss dårlige. Det var synd,
bemerker han.
– Det er selvfølgelig morsomt. Det er det jeg kan gjøre her med disse
spurtene. Artig å prøve å det, sier Nordhaug.
Nordhaug sikret seg også to bonussekunder underveis, men det ble forgjeves da
han tapte 40 sekunder på feltet på slutten.
– Jeg hadde kanskje klart å henge med inn, men det er ikke noe vits for meg.
Jeg kommer ikke til å klare å kjempe i toppen med bonussekunder og spurtere.
Det jeg kan gjøre er å komme meg i brudd og kjempe om etappeseier en dag
hvis det blir noe skille i sammendraget. Da kan jeg gå av gårde, eller
kanskje så kan jeg ta klatretrøya. Jeg er sliten nå, så vi får se hvordan
beina er i morgen, avslutter Nordhaug.