Ettersom Pat McQuaid har vært et skip uten havn den siste tiden, forventet
mange at briten Brian Cookson ville bli stemt fram som ny president i UCI
(det internasjonale sykkelforbundet) i september.
Nå er det høyst usikkert.
Presidentkampen tok en dramatisk vending tirsdag, etter et forslag fra det
malaysiske sykkelforbundet som virker skreddersydd for å sikre McQuaid en ny
periode som sykkeloverhode.
Det asiatiske landet vil åpne opp for at to vilkårlige forbund skal få fremme
en egen presidentkandidat, samtidig poppet Marokko og Thailand ut av skapet
med nøyaktig samme tanke for McQuaid.
Dermed har 63-åringen sikret seg en ny livline i kampen om presidentvervet.
Alpelandet bestemmer seg endelig den 22. august om de støtter opp om McQuaid.
Det håpet, og forslaget fra Malaysia, sikrer ham to matchballer fram mot
UCI-kongressen i slutten av september.
Der skal forbundstoppene (sannsynligvis) stemme for om McQuaid eller Cookson
skal lede forbundet de neste fire årene.
I Cookson-leiren raser de mot den siste utviklingen i valgkampen.
– Forsøket på å endre nominasjons- og valgprosessen på vegne av UCIs direktør,
er tydelige tegn på desperasjon fra den sittende presidenten, Pat McQuaid.
Den 29. juni gikk nemlig fristen for å nominere kandidater ut.
UCI åpner nå opp for å tilsidesette denne fristen før det nye lovforslaget
skal stemmes over.
«Ettersom de nasjonale forbundene har blitt informert om dette forslaget etter
at fristen for å nominere presidentkandidater har gått ut, vil man i en
overgangsfase, kun for valgkampen i 2013, tillate to nasjonale forbund å
fremme kandidater nå og fram til 30. august.
– Nominasjonene vil være gyldige dersom forslaget blir tatt til følge. I
framtidige valg, hvis forslaget godtas, vil man returnere til en vanlig
nominasjonsprosess med frist 90 dager i forveien», skriver generaldirektør
Christophe Hubschmid i en famøs pressemelding fra UCI.
– Det er generelt et problem at man bruker småskitne triks for å holde på
posisjoner. Om forslaget har kommet inn etter fristen, mener jeg det bør
avvises. UCI har selv vært tydelig på at de vil godta noen
nominasjonsforslag etter fristen. Da blir det underlig, feil og uakseptabelt
om dette skal komme inn én måned på overtid, sier Harald Tiedemann Hansen
til procycling.no.
Han vil ta saken opp på styremøte i det europeiske sykkelforbundet (UEC) i
neste uke.
– Vi har ingen direkte innflytelse på UCI, men presidenten vår (David
Lappartient) har et sete der. Dette skal vi diskutere, lover nordmannen.
– Så lenge du har to kandidater er det forventet at de vil være en
polarisering mellom de to. Derfor var det ikke uventet, men jeg har vansker
for å se at det vil ble stemt igjennom på UCI-kongressen og at det kan ha
tilbakevirkende kraft.
På en ekstraordiær UEC-kongress i midten av september skal både Cookson og
McQuaid legge fram sine planer for sykkelsporten foran det europeiske
styret.
Forslaget fra Malaysia viser at irens støtte i Asia, og trolig også Afrika, er
stor. McQuaid har også en sterk støttespiller i visepresident Hee Wook Cho
fra Korea. Motstanden økte betraktelig etter at dopingskandalen rundt Lance
Armstrong og en rekke andre ryttere på 90- og 2000-tallet har kommet til
overflaten den siste tiden.
McQuaid har sittet som UCI-president siden 2006.
Cookson har på sin side bred appell i både Europa og USA.
– Slik det har vært den siste tiden, synes jeg selv også at spillet har vært
litt underlig. Politikk er tøffe tak. Det er uansett helt legalt av noen
land å vie sin støtte til McQuaid og det er helt legalt å legge inn forslag
om regelendringer.
– Men om dette får demokratisk støtte, er en helt annen sak. Jeg synes ikke vi
skal være så redde for nye forslag. Det er mye viktigere å bevare den
demokratiske prosessen.
– Det er tydelig at han inderlig ønsker å bli gjenvalgt, ja.
– Det er en ting å uttale seg positivt, og en annen ting å gjøre det motsatte.
Men jeg synes jeg har vist at jeg ikke prøver å holde meg inne med ham for
enhver pris, og at jeg kan tale Roma midt imot. Jeg har hatt flere samtaler
med Brian Cookson den siste tiden, og føler jeg har en god dialog med begge
to.
– Det kan være at jeg har bestemt meg for hvem jeg skal stemme for allerede,
men jeg har ikke noe behov for å farge for noen av dem hvilken retning jeg
heller mot foreløpig, avslutter Tiedemann Hansen.