– Han er ikke fornøyd, men det går greit med ham, forsikrer Garmin-manageren
procycling.no om.
Det er litt greit å vite det, for det siste vi så av ham var en gråtende,
blodig rytter som ble fraktet vekk i ambulanse fra Col de la Madeleine.
Jack Bauer stupte over styret etter å ha fått forhjulet utenfor veibanen. Han
falt oppå et gjerde og kuttet seg opp i landingen.
Deretter ble en blodig Garmin-rytter fraktet til sykehus.
Fredag kveld ble det klart at Bauer måtte sy åtte sting rett over overleppen,
to sting i pannen og ett sting i haken. 28-åringen pådro seg ikke brudd i
velten.
Vacansoleil-rytteren hadde omtrent ikke klær på kroppen etter at en følgebil
kjørte ned Juan Antonio Flecha, som igjen rev med seg nederlenderen i
fallet.
Det var ikke piggtråd som ble Bauers bane i årets Tour de France.
– Vanligvis hadde det gått greit med ham, men han landet på et gjerde med
metalltråd på. Jeg vet ikke om det var piggtråd, men han kuttet seg i hvert
fall opp på det.
Her ble han lappet sammen, undersøkt og siden skrevet ut.
På en dramatisk dag endte etapperittet for ham, Kris Boeckmans (Vacansoleil),
Tom Veelers (Argos-Shimano), Christophe Le Mevel (Cofidis) og Marcel Sieberg
(Lotto-Belisol).
Sieberg tok kragebeinet, mens også den franske mester Arthur Vichot endte i
grøfta nedover fjellsiden.
– Jeg var ikke glad for det. Jeg har sett en del stygge ulykker i Tour de
France. Jeg har opplevd det selv og, men nå er arrene gjemt under skjegget
mitt.
– Man synes synd på rytteren og på familien hans der hjemme som sitter og ser
på. Man får ikke gjort så mye med det.
– Jeg prøver å fortelle dem at det kommer til å gå bra. Så snart jeg vet at de
er ved bevissthet, prøver jeg å roe dem ned. Jeg forteller dem at det kommer
til å gå bra, selv om de er i smerter.
Høydepunktet sålangt er bruddseieren til Dan Martin i Pyreneene.
Fredag hadde det amerikanske laget nok en gyllen sjanse, men Ryder Hesjedal
kjørte seg selv utover sidelinjen i brudd med Pierre Rolland – og ble til
slutt nummer 136 på etappen.
– Slik er Tour de France. Det er et hardt og ondsinnet ritt, mener Vaughters.
– Selv da det gikk bra for oss i 2011, måtte jeg fortsatt sende hjem en rytter
med brukket bein. Man er bare nødt til å kjempe seg igjennom det, avslutter
han.