Den foregår uten den sympatiske hjelperytteren fra Rudsbygd.
– Det er dumt. Jeg skulle gjerne ha hjulpet laget videre. Spesielt når vi har
kjørt så bra, sier Boasson Hagen til procycling.no.
Han øynet håp om å kunne fortsette etter at han slet seg over målstreken i
Tours med Lars Petter Nordhaug som selskap.
Da adrenalinet sank økte imidlertid smertene i intensitet.
– Jeg hadde nok mer adrenalin og kjente ikke så mye i lagbussen. Det ble
veldig vondt etterpå.
– Da de oppdaget brudd på røntgenbildene.
Den gangen slo han også salto og brakk tre ribbein. 26-åringen er ikke i tvil
om hvilken av de to smellene som gjorde mest vondt.
– Da tok jeg ribbeina. Det var ikke i nærheten av like vondt, men da har man
prøvd det og.
– Jeg har aldri vært så langt utenfor smerteterskelen jeg hadde før. Jeg har
aldri hatt det så vondt før. Det går greit når jeg sitter i ro, men når jeg
prøver å røre på meg er det et helvete, sier han.
Ansiktsutrykket talte også sitt tydelige språk da lysluggen satte seg ned for
å snakke med pressen.
– Stemningen på rommet er grei, men det er et brudd-rom for å si det sånn,
sier Boasson Hagen og tenker på romkameratens bekkenbrudd i starten av årets
Tour de France.
Med Vasil Kiryienka utenfor tidsgrensen på den niende etappen er Sky
Procycling nå nede i sju mann.
– Det er en dårlig følelse ikke å kunne bidra. Det hjelper lite å sitte og
spise frokost med dem. Jeg får ikke gjort noe annet, så da er det like greit
å ikke være her.
– Han kan vel øyne håp, men jeg tror ikke han kommer lenger enn det. Froome er
veldig sterk og laget er veldig sterkt, og jeg skulle gjerne bidratt med
mer. Det får jeg ikke gjort, så jeg får bare krysse fingrene for at de
klarer det, sier Boasson Hagen, og ber oss hilse til Alexander Kristoff og
Lars Petter Nordhaug før han går inn på hotellet igjen.
I går kveld fikk han en oppmuntrende tekstmelding fra Lars Petter Nordhaug.
Der sto det:
«Dette er som å miste en mann i krigen».
Det er nok sånn Sky Procycling også føler det etter Boasson Hagens exit.