Tour de France er tilbake på fastlandet på den fjerde etappen med en lagtempo
i Nice.
Byen har ikke spilt vertskap for touren siden 1981, men med start og mål på
vakre Promenade des Anglais tyder mye på at dette blir en minneverdig
etappe.
Til tross for to dager i kupert, korsikansk landskap er det fortsatt 71
ryttere bare ett fattig sekund fra å ta den gule ledertrøyen.
Den 25 kilometer lange tempoen kan derfor gi litt etterlengtet struktur til
sammenlagtlisten før rytterne tar fatt på Pyreneene senere i uken. Etappen
er kort, men like fullt avslørende med tanke på styrkeforholdet mellom
lagene og deres sammenlagtkanoner.
Det er åpenbart dårlig nytt for Chris Froome som hadde regnet med å putte
sekunder i sekken på blant andre Alberto Contador, Cadel Evans og Alejandro
Valverde.
Thomas kjører rundt med brist i bekkenet og har måttet kjempe heroisk for å
overleve de to siste dagene. På etappen til Calvi mandag kvittet han seg
riktignok med stempelet som «lanterne rouge» (sisteplass sammenlagt), men
var mer i kontakt med rittlegen enn noen av sine lagkompiser underveis.
Hvorvidt den olympiske mesteren fra velodromen har noe å bidra med på en
hektisk og halsbrekkende lagtempo er derfor høyst usikkert. Dermed må laget
klekke ut en ny plan for hvilke (minimum) fire ryttere som skal krysse
målstreken sammen med Froome.
Boasson Hagen er lagets best plasserte rytter i sammendraget bare ett sekund
bak leder Jan Bakelants, men med skader på nøkkelryttere som Thomas og
Stannard er det langt i fra sikkert at rudsbygdningen blir andre nordmann
gjennom tidene til å ikle seg gul trøye tirsdag ettermiddag.
– Klart det er det (å ta gul trøye), men det er mange sterke lag. Og vi er
ikke ett hundre prosent. Derfor tør jeg ikke drømme for mye. Men jeg går
gjerne opp på podiet om det blir behov for det.
Garmin-Sharp vant en liknende etappe i 2011, da med vår egen Thor Hushovd på
laget. Stammen fra det vinnerlaget er på plass også i år (minus Hushovd),
hvilket gjør dem til sterke utfordrere.
Også i Giro d’Italia har laget vunnet lagtempoer (2008 og 2012) og ved alle
tre anledninger har en Garmin-rytter havnet i ledertrøye etterpå.
Mangel på eksplosive ryttertyper som Tyler Farrar kan dog være en svakhet i de
tekniske delene av traseen. Og hvis sportsdirektør Charly Wegelius ønsker å
ha med både Andy Talansky og Daniel Martin helt inn til målstreken kan
verdifulle sekunder gå tapt.
De forbereder seg med manisk møysommelighet, men med for mange målsetninger
for øye kan Garmin-gutta komme til kort.
I likhet med lagkompis Gert Steegmans krasjet den tyske tempokongen på
åpningsetappen til Bastia.
Med en solid hjernerystelse besvimte Martin like etter velten og ble hastet
til sykehus. Der fikk han også konstatert lette vevskader på hoften,
brystet, venstre kne og skulder og på ryggen.
Det er heller ikke oppløftende at Mark Cavendish har gått på antibiotika de
siste dagene. Han er normalt sett en meget habil lagtemporytter, men etter å
ha slitt med bronkitt i en snau uke kan man ikke forvente fyrverkeri fra den
tidligere banespesialisten. På mandagens etappe gikk også Niki Terpstra i
bakken.
I år mønstrer det amerikanske laget sju av de samme som sikret laget en sterk
andreplass på lagtempoen i 2011, pluss Philippe Gilbert og van Garderen. Med
andre ord et sterkt lag, som er ledet av en rutinert kaptein, og kan derfor
tukte hvilken som helst utfordrer.
Et lag med en olympisk mester (Brett Lancaster) og to tidligere verdensmestere
(Stuart O’Grady og Cameron Meyer) fra velodromen kan ikke undervurderes.
Australierne vant lagtempoen i Tirreno-Adriatico sist sesong.