Samtidig ble det bestemt at de over 200 blodposene man fant på gynekologens
kontor, ikke skulle overleveres til antidopingmyndighetene, men heller bli
destruert. En skandale, mente mange.
– Jeg vil ha blodposene. Vi vil ha navnene på alle utøverne, samme hvilken
sport det er eller hvem utøverne er, sa Muñoz.
– Vi må vite navnene for å bli ferdige med fortiden. Legalt sett må vi bli
ferdige med dette på en god måte. Da kan vi bygge en annen fremtid.
Også verdens antidopingbyrå WADA har ønsket å fa tilgang til blodposene. Den
spanske retten mente imidlertid at posene var uinteressante med tanke på
rettsaken mot Fuentes. Saken gikk ikke ut på doping, men om doktoren hadde
satt personers helse i fare.
– Fuentes ble dømt for å sette helsen til utøverne i fare. Det er viktig at en
dom sier dette om bloddoping.
– Dette er den første dommen mot en lege. Han har fått ett år i fengsel, og
det er kanskje ikke det eneste året han får. Han er tiltalt for
skattesvindel også, påpeker Muñoz.
Nå ønsker altså de spanske antidopingmyndighetene å ta grep i landets største
dopingskandale.
– Jeg synes det er ekstremt viktig. Det sender ut et sterkt signal om at ingen
utøvere eller land står over reglene. Jeg er veldig håpefull om at anken går
til fordelen for rene utøvere, sa Tygart til procycling.no.
Man fant blodposer til over 200 idrettsutøvere. Av disse er 58 syklister.
Resten av navnene er ukjente. Fordi doping ikke var ulovlig i Spania, var
det idrettsforbundene selv som måtte ta saken videre. Det gjorde at de
fleste utøverne fikk gå fri.
Tygart ønsker, i likhet med mange andre, at alle navnene skal offentliggjøres.
Først da kan man få en skikkelig oppvask.
– Hvis de ikke gir ut navnene er det veldig skuffende og frustrerende. Det er
ikke i henhold til UNESCO-avtalen som oppfordrer til deling av informasjon i
slike etterforskninger mellom antidopingbyråene. Vi må få det spanske
antidopingbyrået til å følge opp dette og finne ut sannheten. Det er for
mange spørsmål og det er konkrete bevis som må følges opp.