Og Cookson må mest sannsynlig regne med kamp helt til døren fra sittende
president McQuaid, som allerede har advart omverdenen om sin opponents
«tvilsomme støttespillere».
Irske McQuaid kan se tilbake på åtte år som sportens mektigste administrator
og føler seg sikker på å få en ny fire års periode etter valget i Firenze
kommende september.
Men i et brev til de nasjonale forbundene, som under verdensmesterskapet i
Italia senere denne høsten skal stemme frem UCIs nye president, understreker
McQuaid sin bekymring for Cooksons nære bånd med oligarken Igor Makarov.
Sykkelpresidenten er heller ikke begeistret for et angivelig møte Cookson og
Makarov hadde i Moskva med Wojciech Walkiewicz. Sistnevnte er et tidligere
medlem av styringskomiteen i UCI og er ifølge McQuaid notorisk for sin evne
til å manipulere valgkamper.
McQuaids to perioder som president har uten tvil vært en turbulent tid. Hans
første Tour de France som sportens overhode var 2006, som på mange måter
satte standarden med dopingskandalen Operación Puerto. I alt har 149 ryttere
testet positivt over hans to perioder, og under forrige måneds Giro d’Italia
ble tre ryttere sendt hjem i skam.
63-åringen har også ført åpne feider mot det amerikanske antidopingbyrået
(USADA), Verdens antidopingbyrå (WADA) og til dels fransk
antidopingmyndigheter, i form av AFLD.
Det var derfor en krigsinnstilt, men likevel ikke veldig selvkritisk Pat
McQuaid, som møtte procycling.no under UCI-møte i Bergen onsdag. Mannen er
ikke fremmed for kontrovers og har åpenbart kastet hansken foran en verdig
opponent.
– Jeg har kjent ham (Cookson) lenge. Han har vært forbundspresident i
nabolandet mitt en god stund og er en god leder. Derfor har jeg ingen
problem med å drive valgkamp mot ham, sier McQuaid til procycling.no
– Jeg håper ikke det. Det er ikke noe jeg vil eller ønsker å være en del av.
Hensikten min er ikke å angripe Brian personlig. Han har også lovet det
samme. Jeg skal ha fokus på sakene, det jeg har fått til over åtte år som
president og hva jeg ønsker å få til fremover.
– Jeg har stilt noen spørsmål. Spørsmål jeg opplever som svært legitime. Det
er mest på grunn av aktivitetene til (Wojciech) Walkiewicz. Men dette er
ikke noe aktuelt tema for meg nå. Jeg har stilt spørsmålene og lar det ligge
der. Det er de nasjonale forbundene som avgjør hvem som skal styre videre
etter valget i september og jeg er forberedt på det.
– Nei, jeg har ikke vurdert å trekke meg. Jeg har faktisk fått brev og e-mail
fra forbund rundt om i hele verden, og mange av dem har insitert på at jeg
fortsetter. Det har riktignok vært snakk om at jeg burde trekke meg, men jeg
står for arbeidet jeg har gjort. Ingen er perfekte. Folk gjør feil og jeg
har også gjort feil. Man må lære fra de feilene og komme seg videre.
Arbeidet jeg har gjort på visse området taler for at jeg blir valgt igjen.
– Ja, jeg har redskapene til å gjøre det. Jeg er i en prosess. Jeg er på vei
dit. Chris Froome sa forrige uke at hans seier i Dauphiné er et tegn på at
sporten har forandret seg og går i riktig retning. Det er jeg som har jobbet
for en slik endring og det er jeg som ført sporten i en slik retning. Derfor
står uttalelsene hans som st et vitnesbyrd til mitt gode arbeid. Froome,
Daniel Martin og Mark Cavendish er alle typer som kan bringe troverdighet
tilbake til sykkelsporten, svarer en lettere amper sykkelpresident.
– Jeg aksepterer ikke kritikken fra Travis Tygart på at vi gjorde for lite for
å fange Armstrong. De må også ta sin del av skylden. Mellom 2001 og 2005
bodde Armstrong store deler av året i USA under åsynet av USADA og WADA.
Derfor har UCI, USADA og WADA alle et kollektivt ansvar i denne saken. De
eneste de har gjort er å legge alt ansvar på UCI, og ikke tatt sin egen del
av jobben. Når det gjelder de mistenkelige prøvene til Armstrong i Tour de
Suisse fra 2001 for eksempel, gjorde UCI det eneste vi kunne. Vi utførte
målrettet testing av Armstrong under Tour de France uken senere. Vi hadde ti
eller tolv kontroller på ham da, hvorav halvparten var tester for EPO. Alle
de var uten funn. Vi gjorde alt kunne på den tiden, sier presidenten og slår
ut med hendene.
– Derfor kan man ikke si at vi har gjort for lite. UCI bruker seks millioner
euro årlig på anti-doping, og man bruker ikke slike summer hvis man ikke
ønsker å fange juksemakerne. Vi tok tre mann under giroen i år for eksempel.
Og det som irriterer meg svært ofte er når folk sier sporten er fortsatt
skitten, i stedet for å si belønne oss for arbeidet vi gjør når vi fanger
juksemakerne.
– Arbeidsforholdet er bra. Til tross for alt du hører og leser er det faktisk
bra. En av rytterne vi tok under årets Giro d’Italia var som resultat av
politiinformasjon som gikk fra italiensk politi til WADA, som kommuniserte
informasjonen til UCI. Vi førte målrettet testing mot rytteren. Og vi tok
ham! Under Tour of California i år samarbeidet vi med USADA. Derfor tror jeg
forholdet med både WADA og USADA er og forblir bra i fremtiden.