Under alle etappene i Glava Tour 2013 hadde vi frilansfotograf Trond Reidar
Teigen plassert på en motorsykkel ute i rittet.
Det har gitt oss mange fantastiske bilder, mens fotografen selv har fått en
del gode opplevelser med på kjøpet. I og med at vi i redaksjonen har jobbet
tett med han under rittet, har vi også fått høre en god del gode historier.
Derfor kommer Teigen til å dele noen av disse med dere her.
– Det er en ganske unik mulighet å få lov til å være med på motorsykkel. Under
Glava Tour er det kun én stillfotograf og noen få videofotografer som får
følge selve rittet hele veien fra start til mål. Det vil jo si at man får
ganske eksklusive bilder! Med motorsykkel kommer man tett på rytterne, og
man får dokumentere hver etappe som en helhet. Og hvis man er glad i fart og
spenning, så er det bare en stor bonus å få jobbe fra baksetet på en
motorsykkel, selv om det byr på utfordringer. Man er eksponert for vær og
vind, noe jeg og sjåføren min Martin fikk oppleve under 2. etappe mellom
Kongsberg og Skien. På etappen gikk det gikk ikke et eneste sekund uten
regn, og når man i tillegg sitter på en motorsykkel som stort sett alltid er
i bevegelse, så blir det en utfordring å holde utstyret tørt. Samtidig skal
man ta gode bilder og da gjelder det være forberedt. Man må kunne ta bilder
i fart, og være kjapp i avtrekkeren dersom noe skulle oppstå. Enten det er
en velt, ryttere som gjør noe spesielt eller om det skjer noe langs veien.
– Det blir vanskelig å trekke fram én opplevelse fra årets ritt, de fem
etappene er en opplevelse i seg selv. Og å få lov til å jobbe sammen med en
så bra gjeng fra start til slutt, og få komme tett på noen av verdens beste
syklister, er helt rått. Det er definitivt en av de morsomste fotojobbene
jeg har hatt. Men det var selvfølgelig veldig morsomt å få se Edvald vinne
overlegent på Lillehammer. Og å få tilbringe nasjonaldagen langs
vestfoldveiene i strålende vær. Og det å bli kjent med ryttere, andre
pressefolk og mange av de andre som jobber med Glava Tour. Det gjør at det
føles mindre som en jobb og mer som en opplevelse.
– Det er litt enklere å velge ut den verste opplevelsen fra rittet, det må jo
bli velten jeg og sjåføren hadde et stykke ut på etappen mellom Kongsberg og
Skien. Etappen var i seg selv en dårlig opplevelse. Jeg har aldri vært så
våt og kald som da vi kom fram til mål i Skien. Men jeg prøver å ikke klage,
det var tross alt 150 syklister som kom seg dit kun for egen maskin. Det
står det respekt av.
– Vi hadde tilbakelagt cirka 90 minutter av etappen da vi skulle passere en
rytter på vei opp en av de første stigningene. Rytteren vi skulle passere
flyttet seg ikke. Bakhjulet på motorsykkelen havnet utfor asfalten og ut i
den våte gjørma og vi veltet, men heldigvis holdt vi ikke høy fart. Det gikk
bra med sjåfør, fotograf, kamerautstyr og motorsykkel. Det kjipeste var
kanskje å se hele rittet forsvinne etter å ha gitt en tommel opp for å vise
at alt gikk bra. En lokal kar som hadde både verksted og motorsykkel selv,
hjalp oss å spyle av sykkelen og fikse en bøyd bremsehendel. Vi fikk også en
kopp kaffe før vi etter cirka 20 minutter fikk reist videre. Det var en
liten påminner om at ting skjer fort når man er med på sykkelritt.
Videoene gir et unikt innblikk i hvordan det er å sitte midt i rittet.
– Vanen med å filme ting som skjer har kanskje smittet over fra
fallskjermhoppingen, hvor vi filmer stort sett alle hopp med små
hjelmkameraer. Et par slike hadde jeg med på årets ritt for å få dokumentert
litt hvordan det er å sitte midt i et sykkelritt, med 150 ryttere, et titall
følgebiler, pressebiler, dommerbiler og så videre. Det er ikke hver dag man
får se video fra innsiden av selve hovedfeltet. Og det var dette
«organiserte kaoset» jeg ville prøve å fange på film.
– Det varierer veldig. Noen har 100 prosent fokus på rittet, mens andre er mer
avslappet. noen smiler til kameraet, andre gir kanskje en tommel opp, og
noen gjør seg til på andre måter. De fleste norske rytterne er som oftest
blide og fornøyde, og tar seg som regel tid til en liten titt i kamera.
Edvald er langt mer beskjeden og kaster knapt et lite blikk på kameraet, for
han fokuserer på veien igjen. Selv på vei gjennom hjembygda tok han seg kun
tid til et lite vink til fansen, men det er kanskje noe av grunnen til at
han har blitt en slik folkehelt. At han ikke jager etter oppmerksomhet. Gode
bilder av Edvald blir det uansett alltid, avslutter Teigen.