– Jeg koste meg bra, sier langrennssjef Åge Skinstad om opptredenen i
Sky-bilen under de avsluttende rundene i Lillehammer.
Der byttet han og yngstesønn Mårten på orkesterplassen i forsetet, da Edvald
Boasson Hagen etter hvert gikk fram og vant etappen.
– Det var naturligvis veldig morsomt at Sky tok seieren, og det var veldig
interessant å se måten de jobbet på oppover fra Vingnes mot Saksumdalen.
(Bernhard) Eisel og (Matt) Hayman la inn det første skiftet, før de slapp
seg ned til bilen igjen. De var veldig opptatt av hvordan det gikk med
Edvald og om de andre guttene klarte å holde seg til taktikken der framme.
Den lagfølelsen var sterkere enn jeg hadde sett for meg. Sykkel er i større
grad enn langrenn en lagsport, sier Skinstad til procycling.no.
Likevel kan man ikke dra sammenligningen for langt mellom de to idrettene,
mener Skinstad.
– I langrenn tar man fremdeles sitt eget drikke, og du må hente din egen
reservestav. Den største forskjellen er kanskje at man ikke reduserer
luftmotstanden i like stor grad ved å ligge bak lagkameraten din. Man har
ikke like stort utbytte av det som skiløper, påpeker Skinstad.
– Man kan gjerne snakke om ting på forhånd, men løpet blir sjelden slik at det
lar seg gjennomføre. Ofte har planlagt det litt mer enn det kanskje ser ut
som, men du ser i hvert fall ikke nordmenn kjøre inn andre nordmenn. Vi
norske er ivrige på å gå aktivt og vise oss fram langt framme i feltet, men
ofte blir det til at de beste utøverne kjører sitt løp på egenhånd.
– Det jeg kanskje liker minst med Tour de Ski-konseptet, er at den lange
etappen fra Cortina til Toblach ikke er en fellesstart. Det er denne som
ligner mest på sykling, og her tror jeg vi kunne fått sett litt mer
lagsamarbeid underveis. Så langt har den blitt kjørt med handicapstart,
forteller han ivrig.
– Det var mye folk og god stemning langs løypa. Det er vel litt mer folk i
Kollen, men jeg kjente igjen stemningen både derfra, fra Tour de Ski og
oppover «Mördarbakken» i Falun. Det er veldig smart å ha slike strekker som
bakken fra Vingnes og opp mot Saksumdalen. Det kjenner jeg også igjen fra
langrennssporten.
procycling.no spurte ham hvor mye skisporten har sett mot sykling når de
skulle bygge opp sitt eget etappeløp:
– Ja, det stemmer. Det er ingen tvil om at Tour de France er forbildet. Jeg
tror at konseptet kan utvikles videre, men helt likt blir det nok aldri,
sier han.
I Tour de Ski kjemper man og sammenlagtseier, ledertrøye, poengtrøye og
lagkonkurranse. En egen klatretrøye er det nok ikke plass til i Tour de Ski
ennå, selv om det selvsagt er gjevt å ha beste etappetid opp slalåmbakken i
Val di Fiemme.
– Det er ikke lenger store felt som går samlet til mål under massestartene. De
beste avslutterne legges press på tidligere. Det så vi på begge
fellesstartene under VM i Val di Fiemme, under femmila i Kollen og under
15-kilometeren i Falun.
– Jeg liker den tanken. Det man skal huske på er at vi også har en del andre
elementer å ivareta før konkurransestart. Vi bruker en del tid på skitesting
og utstyr, og vi er i større grad avhengig av å varme opp skikkelig.
Syklister som skal i brudd, varmer nok opp litt ekstra, men ofte kan man
bruke de første milene av etappen til å bli varm i muskulaturen. Derfor tror
jeg dette er litt vanskeligere hos oss, avslutter Skinstad.