Idet nyheten om at Levi Leipheimer legger opp, sikret hans 15 år yngre
landsmann, Tejay van Garderen, sin største triumf noen gang.
Under siste etappe av Tour of California natt til mandag norsk tid, en flat
spurteetappe til Santa Rosa vunnet av Peter Sagan, trillet van Garderen
kontrollert over målstreken som bæreren av gul ledertrøye.
Den unge BMC-rytteren, som var femtemann sammenlagt under fjorårets Tour de
France, tok over ledelsen i rittet på etappen Avila Beach etter imponerende
kjøring i sidevinden. Han konsoliderte sin kontroll over begivenhetene med
en emfatisk oppvisning på den 32 kilometer lange tempoetappen til San Jose
sist fredag.
Der var han blant annet over minuttet foran sin tidligere lagkamerat Michael
Rogers, den tredoble verdensmesteren på tempo.
– Alt falt endelig på plass, sier Thor Hushovds 24-år gamle lagkamerat etter
målgang i Santa Rosa.
-Jeg har visst i mange år at jeg var i stand til å vinne noe slikt. Nå har
tingene falt på plass, og dette er veldig spesielt med tanke på hva som har
skjedd i livet mitt den siste måneden, sier den nybakte pappaen.
Den amerikanske veteranen har stått uten arbeidsgiver siden han ble bardust
sparket fra Omega Pharma – Quick Step-laget i kjølvannet av USADAs
avsløringer rundt Lance Armstrong og US Postal sist høst.
I forbindelse med etterforskningen til det amerikanske antidopingbyrået
innrømmet Leipheimer bruk av ulovlige blodoverføringer så sent som Tour de
France 2007, hvor han ble tredjemann i sammendraget.
Siden den gang hevder Leipheimer at han har konkurrent uten bruk av ulovlige
midler eller metoder, og at hans tre titler i Tour of California er
legitime.
George Hincapie la opp, mens Christian Vande Velde, Dave Zabriskie og Tom
Danielson er alle tilbake i feltet. Leipheimer derimot, fant ingen
arbeidsgiver.
– Jeg savner å kjøre ritt. Jeg liker fortsatt å sykle, sier Leipheimer til The
Press Democrat som tilskuer under Tour of California, et ritt han i fjor
ytret ønske om å kjøre.
Symbolverdien av denne dagen virker derfor stor for amerikansk sykkelsport,
idet en gammel synder vises bort og en ny helt trer frem.
Tejay van Garderen nevnes ofte i samme åndedrett som Taylor Phinney og Andrew
Talansky. Og sammen fungerer troikaen som vital respirasjon for en sport som
har fått har hard medfart både før og etter Armstrong.
Og mens Leipheimer forbereder en lukrativ karriere som turritt-arrangør,
sikter van Garderen mot toppen i sommerens Tour de France. Der skal han ikke
bare bevise sitt lysende talent, men også bekrefte at kløften mellom
generasjoner forhåpentligvis er større enn noen gang.