«Borgerkrigen» i Team Sky har preget Bradley Wiggins opptakt til årets Giro
d’Italia så mye at spørsmålet om britens egentlige form har mer eller mindre
unnsluppet offentlighetens evaluering.
Pressekonferansen utenfor Manchester sist mandag handlet mer om hvordan Tour
de France-vinneren fra 2012 ønsket å forsvare sin tittel denne sommeren enn
om det kommende italienske søsterrittet.
– Tour de France er også et mål. Poenget er at jeg skal kjøre giroen først, sa
Wiggins.
Den interne lederskapskampen med Chris Froome til tross, Wiggins ambisjoner om
å vinne både Giro d’Italia og Tour de France denne sesongen sjenerer ikke
bare det fastsatte hierarkiet i laget, det vitner også om en dogmatisk tro
på egen form. For mindre enn ett år siden sverget han aldri å returnere til
den stressende tilværelsen som bare Le Tour kan tilby, men et enda tettere
samarbeid med Tim Kerrison denne sesongen synes å ha fått 33 åringen på
andre tanker.
Den australske treneren mener en grand tour-dobbel er overkommelig for
Wiggins. I så fall blir det en ny fjær i hatten til den tidligere
svømmetreneren som i fjor orkestrerte både Wiggins’ Tour de France-triumf og
den populære gullmedaljen under OL i London to uker senere. Det var en litt
annen type «dobbel», som om ingenting annet beviste at man kan beholde
konkurransedyktig form selv etter en strabasiøs treukers tour.
Ikke siden 1998 en rytter vunnet giroen og touren i løpet av sammen sesong.
Den rytteren het Marco Pantani. Ikke ulikt Wiggins, var italieneren en
ekstraordinær rytter. Men han var også – som Wiggins – en komplisert person
som var del av en enda mer komplisert periode i sportens anstrengte
historie. Kerrison spekulerer i at den perioden er over, og at vendingen
bort fra en dopingorientert æra har gitt Team Sky et forsprang på de andre
lagene.
– Jeg tror at vi vet mye mer enn vi gjorde selv 12 måneder siden, sier
Kerrison til The Observer, med referanse til USADA-rapporten som avslørte
Lance Armstrongs omfattende dopingring i US Postal-laget.
– Før tror jeg lagene gjorde nytte-kostnadsanalyser og fant ut at den beste
måten å investere sine begrensede midler på var i leger og dopingprogrammer.
Dermed ble treningsaspektet skadelidende. Det har åpnet muligheter for oss.
Ganske så unikt tror jeg utviklingen av treningsregimer i denne sporten har
vært holdt tilbake på grunn av dette det siste tiåret.
Kerrison er sjokkert over hvor ustrukturert enkelte av lagene jobber og tror
Team Sky fortsatt er det eneste profesjonelle laget som tilbyr individuell
oppfølging til samtlige av sine ryttere. Inn i en ny, mer
fysiologiskorientert æra – hvor farmasøyten ikke lenger er på speed-dial –
er Sky ledestjernen alle lag forsøker å følge, poengterer Kerrison.
– Jeg var overrasket over det amatørmessige treningsregimet jeg møtte da jeg
ble proff. Jeg følte at svært få proffer hadde særlig kunnskap om trening,
ernæring og fysiologi. Det samme gjaldt lederne for lagene. De interesserte
seg ikke for trening og hadde ikke peiling på kosthold. Jeg er overbevist om
at dette kan relateres til doping, sier Kaggestad til procycling.no
– Direktørene sto på toppen av bakken og noterte hvem som var først over. Slik
fungerte samlingen til en viss grad som et laguttak. Credit Agricole var nok
ikke det verste laget. De prøvde med testing, treningsplaner og spesifikke
økter på samlingen. Denis Roux var trener og direktør. Det var kun noen få
som fulgte opplegget hans, blant andre Jens Voigt, Thor Hushovd før han tok
i bruk Atle (Kvålsvoll) og de yngre rytterne. Jeg hadde ikke så stor tro på
treningsopplegget hans da, men i dag ser jeg at det kanskje ikke var så
dumt.
– Det nye regimet er et sunt tegn, men også mer krevende fordi rytterne er mer
på samlinger. For ryttere med familie osv. er dette en ekstra belastning.
Mitt inntrykk er at det trenes hardere og bedre, i tillegg til at det er
større vektlegging rundt detaljer. Jeg antar også at den mentale belastingen
ved å være på topp er blitt større, rett og slett fordi du må være mer
dedikert.
– Det jeg har hørt om treningsregimet til Wiggins, gjør at tviler på at han
orker å holde på slik i mange år. Tidligere kunne dopede ryttere ha en mer
behagelig livsstil fordi de visste at de kom i bra form uansett hva de
gjorde. Nå som doping er erklært en fiende har vi sett en endring i
holdninger, søken etter kunnskap, mer bruk av høydetrening og trening- og
rittplanlegging.
Hvor lenge Wiggins kan opprettholde sitt nåværende nivå gjenstår å se. Selv
sier han at «tallene er bedre enn i fjor», og derfor ser muligheten for en
sensasjonell Giro/Tour-dobbel lovende ut. Men for Kaggestad blir en slik
oppsiktsvekkende bragd et usannsynlig tilbakeblikk til en svunnen tid.
– Jeg tror det blir tøft for Wiggins å satse sammenlagt i både touren og
giroen. En ting er å satse på enkeltetapper og bruke rittet til å kjøre seg
i form, noe annet er å det å komme inn i rittet i toppform, kjøre seg i senk
og deretter være på topp igjen i juli. Det har vi ikke sett siden 90-
tallet…