Sirkelen er på en måte sluttet rundt Peter Sagan.
Både før og etter sykkelrittet Brabantse Pijl, ville det ha seg slik at han
fikk møte Maja Leye på podiet.
Og uansett hvor mye sykkeljournalister ønsket å unngå å skrive om dette nok en
gang, var det jo vrient å ignorere både Sagan og Leye.
– Jeg er veldig glad for seieren. Nå håper jeg at jeg er klar for søndagens
Amstel Gold Race, sa Sagan etter rittet, via velonews.com
BMC Racing Team smuldret opp hele hovedfeltet da Greg Van Avermaet angrep, og
Philippe Gilbert fulgte på bakhjulet hans.
Selvsagt fulgte Sagan, og han fikk selskap av Sylvain Chavanel og Simon
Geschke.
– Det var et merkelig løp, og det var alltid noen som angrep. Men jeg følte
meg veldig bra, og fulgte Gilbert og Chavanel, forklarer slovaken.
Disse fem, sammen med seks ryttere som satt i det opprinnelige bruddet, skulle
gjøre opp om seieren.
Den første gangen tettet Sagan luka selv. Den andre gangen kontret Van
Avermaet, men oppover den siste bakken, tok slovaken igjen han også.
Gilbert fulgte Sagans hjul inn på oppløpet, og åpnet spurten først.
Skjebnens manuskript ville det naturlig nok slik at Sagan skulle vinne denne
spurten, slik at han nok en gang kom til å møte Leye på podiet.
– Det har vakt oppsikt over hele verden, men jeg mener vi bør være ferdige med
denne saken nå, sa Sagan til Sporza etter rittet.
Det var ingen norske ryttere til start i rittet.
Rittet er en slags overgang mellom brosteinsklassikerne og de mer kuperte
konkurransene i Ardennene.
Rittet går fra provinshovdestaden Leuven og har målgang i Overijse, etter 200
kilometers sykling. Og det er kuperte saker. Om bakkene ikke er all verdens
tøffe, er det 25 av dem underveis.
Mange av rytterne som går med høye ambisjoner foran Amstel Gold Race, La
Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège velger å finpusse formen her.
Kraftfulle avsluttere som Thomas Voeckler (Europcar), Philippe Gilbert (BMC
Racing) og Sylvain Chavanel (Omega Pharma-Quick Step), var de eneste blant
de startende som har vunnet rittet tidligere.
De seks ble holdt på kontrollert avstand av røkla.
Seks mil før slutt var det slutt for Reguigui, og de øvrige i bruddet hadde
heller ikke mer en halvannet minutt på det stadiet.
I klynga bak begynte framfor alt Cannondale-laget å vise muskler. Italienerne
kjørte for Peter Sagan og Moreno Moser, superduoen som herjet under
Montepaschi Strade Bianche i starten av forrige måned.
Onsdag hadde han langt friere tøyler, og belgieren angrep fra front av
hovedfeltet fem mil unna Overijse.
Sju kilometer senere fikk han kontakt med gruppa foran, mens Davide Malacarne
(Europcar), Björn Leukemans og Paul Voss (Team NetApp-Endura).
Med rundt fire mil igjen fikk først Philippe Gilbert, og så Sagan mekaniske
problemer. Den regjerende verdensmesteren måtte overta hjulet til Klaas
Lodewyck, mens Sagan var nødt til å skifte sykkel.
Argos-Shimano satte hele laget sitt foran, men det var BMC Racing som skulle
fyre av den første raketten.
Også Simon Geshke (Argos-Shimano) og Sylvain Chavanel (Omega Pharma-Quick
Step) klarte å ta seg opp til den svært potente forfølgertrioen.
Sammen nærmet de seg de seks foran med syvmilsstøvlene på.
12 kilometer fra mål ble de to gruppene forent, mens Nicki Sørensen forsøkte å
ta seg opp fra restene av hovedfeltet.
Inn mot mål forsøkte både Quick Step og BMC å overmanne Sagan.
Deretter angrep Maes, Van Avermaet kontret – men oppover den siste bakken var
det igjen Sagan som tettet luka.
På oppløpet fikk han selvskap av Leukemans og Gilbert, men det var i
realiteten ingen tvil om hvor seieren ville havne, på tross av at
konkurrentene gjorde alt de kunne for å slite ham ut underveis.
Sagan var rett og slett for sterk – igjen.
Dermed fikk han nok en gang trone øverst på podiet, og feiret seieren med kyss
på hvert kinn av podiedamene.