Nederlandske antidopingmyndigheter forsøkte å gå nye i veier i håp om å få
flere syndere ut av skapet.
Fram til 1. april fikk rytterne et dopingamnesti. Slik fikk man muligheten til
å vedgå eget dopingbruk fram til 1. januar 2008 – mot at man slapp unna med
seks måneders utestengelse og tap av tre måneders lønn.
Forseelser etter den satte datoen, ville medføre en toårig karantene.
– Jeg svarte «nei», «nei», «aldri», «aldri» og skrev under, forteller Nordhaug
til procycling.no.
Av de 200 personene tilknyttet Nederlands tre største sykkellag (inkludert
Vacansoleil og Argos-Shimano), var det kun Rudie Kemna og Grischa Niermann
som kom med innrømmelser.
Kemna dopet seg med EPO som Bankgiroloterij-rytter i 2003, og fikk en seks
måneders utestengsle. Niermann var en del av den systematiske dopingen i
Rabobank-laget. Begge sakene ble offentlig kjent i løpet av januar.
På nyåret kom det så fram at laget valgte å ty til systematisk doping for å
henge med i sykkelsporten for noen år tilbake. Dette har ryttere som Michael
Boogerd, Michael Rasmussen, Danny Nelissen, Marc Lotz, Thomas Dekker, Levi
Leipheimer og Grischa Niermann bekreftet at de var en del av.
– Det virker ikke bra, innleder han.
– Det kan nok ha vært mer ugler i mosen enn som så, basert på alt som har
kommet fram den siste tiden, påpeker han overfor procycling.no.
– Hvis dette dreier seg tidligere sykkelryttere, håper de nok å ri denne
stormen av og ikke bli involvert i dopingavsløringene. Dette gjelder
spesielt for dopsyndere som fremdeles er aktive innenfor sporten.
– De svøper seg i stillhet, og frykter å bli konfrontert med sin egen fortid.
Etter at Danny Nelissen (tidligere PDM- og Jack & Jones-rytter) snakket
offentlig om dopingkulturen på 90-tallet, mottok han bare en tekstmelding
fra en tidligere kollega. Det er «hver mann for seg», skriver Zonneveld på
nettsiden nrc.nxt.
Ettersom fristen nå har utløpt, venter utestengelse på livstid for ryttere som
nå blir avslørt som juksemakere i nederlandsk sykkelsport.