– Jeg følte ikke noe behov for å kjøre opp og så fryse på vei ned igjen, så da
kjørte jeg rett fram, sier 25-åringen til procycling.no.
De 245 kilometerne rytterne syklet under årets amputerte utgave av
Milano-Sanremo, var mil de aldri ønsker å oppleve igjen.
For Norges to største stjerner, ble dagen grå som himmelen over målbyen.
Hushovd fikk mekaniske problemer foran Capo Berta, og mistet kontakten med
favorittgruppen.
Overfor procycling.no avslører han at sykdom under treningsleiren på Tenerife,
må ta sin del av skylden.
– Jeg har ikke hatt så bra oppladning. Jeg slet med matforgiftning på
Tenerife. Da var det fifty-fifty om det skulle gå bra. Jeg følte meg helt
fin, men det tar sikkert mer energi enn jeg trodde. Jeg slet meg å ta til
meg næring i to dager. Det går ut over kreftene. Det hjalp ikke med været
heller, sier Boasson Hagen til procycling.no.
– Idet vi svingte til høyre på Cipressa. Der var det ikke mye respons å få i
beina. Det var ikke lystig over Capo Berta, heller. Men der følte jeg at jeg
kunne henge med en stund.
Som nordmenn vil vi også kose oss over den sterke 8.-plassen til Alexander
Kristoff. Og selv om det ikke sto om podiet: At han spurtslo Mark Cavendish.
Men 2013-utgaven av klassikeren med det for dagen svært lite kledelige
økenavnet «La Primavera» (som i vårklassikeren), vil framfor alt huskes for
komedien som utspant seg over de første 117 kilometerne av rittet.
Det var så langt rytterne måtte ta seg før etappen nådde et nøytralisert parti
og busstransport fra Ovada til Cogoleto.
Fram til det punktet hadde rytterne slitt seg over snø og slapseføre mens
briller så vel som hjelmer var dekket av tykke lag med is.
– Jeg vet ikke om den første eller den andre delen var verst. Det var kaldt
begge deler. Den var mer komisk den første delen, og andre delen var bare
jævlig.
På tross av at han påstår han har dusjet, er han fortsatt frossen og har
fortsatt gjørmerester i øyenbrynene der han sitter bakoverlent i stolen.
– Kan det være en ny greie å legge inn busstransport underveis på sykkelritt?
– Jeg tror man heller skal konsentrere seg om målstreken, enn starten. Da
hadde man sluppen mellometappen i buss. Det var ikke så gøy å starte opp i
regnet igjen, heller.
Han mener arrangøren har bommet om de – i motsetning til ham selv – var klar
over at det skulle falle snø over Passo del Turchino etter drøye 14 mils
sykling.
– Om de visste det, kunne de kjørt oss i buss i starten til der vi startet den
andre gangen. Det hadde vært en bedre løsning. De fleste vet jo at det ikke
fungerer så bra å sykle på snø, påpeker rudsbygdingen.
– Det gikk i 50 kilometer i timen selv om det lå snø på veien der. Det er en
gal sport, konstaterer Boasson Hagen.
– Fingertuppene og beina var der jeg frøs mest. Det var ikke så halvgalt på
den første delen. Eller, da var det i hvert fall greit på overkroppen,
forteller han.
Og selv om Boasson Hagen nok var rytteren som slet tyngst på laget, var det
flere av britene som sprudlet på italiensk jord.
– Ting tyder på at oppladningen på Tenerife har fungert bra for flere av dere,
Gabriel Rasch?
– Ja, jeg hadde en god dag, Ian Stannard var råsterk og Geraint Thomas var bra
helt til han krasjet. Bernhard Eisel ble vel nummer 10. Salvatore Puccio var
med foran, men krasjet ned fra Poggio. Og Kanstantsin Sivtsov og Vasilij
Kyrienka lå og tauet hovedfeltet før det. De var sinnssykt sterke, de også,
sier Rasch til procycling.no.
Selv var han råsterk og ble med gruppa til Alexander Kristoff (8. mann for
dagen) inn til mål.
Forhåpentligvis oppnår også Boasson Hagen den samme formstigningen fram mot
Flandern rundt og Paris-Roubaix.