Han kom inn i den første store gruppen, sammen blant annet Alexander Kristoff
og Mark Cavendish, og ble til slutt nummer 27.
Da hadde han opplevd et særdeles spesielt sykkelritt, der rytterne ble fraktet
rundt 50 kilometer med buss, midt under rittet. Årsaken?
– Det var sinnsykt kaldt i starten, og ble bare kaldere og kaldere. Det var
slush på veien, sier Gabriel Rasch til procycling.no.
– Det var helt jævlig. Man så nesten ingenting og det var iskaldt.
– Det var på luggen. Det tok helt av på slutten, med snø og kulde.
– Jeg syklet Kuurne-Brussel-Kuurne i 2010. Det var jævlig kaldt. Da var jeg
enda mer frossen. Men dette var topp tre.
Den gangen fullførte bare 26 ryttere rittet. I Milano-Sanremo karret 135
ryttere seg til mål, men da hadde de altså måtte ty til et annet
transportmiddel enn sykkelen underveis. Det hører mildt sagt til
sjeldenhetene i sykkelsporten.
– Jeg tror jeg aldri har opplevd det før. Det er litt spesielt. Vi visste ikke
helt hva som skulle skje, men det ble som det ble, og da ble det sykkelritt.
Thomas gikk i asfalten kort tid før bakken, og var dermed ute av dansen.
Samtidig viste det seg at Boasson Hagen ikke hadde dagen, og nordmannen datt
av på Cipressa.
Tilbake satt blant annet Rasch. Med gode ben for anledning, klarte 36-åringen
å følge både på Cipressa og Poggio, samtidig som han bevitnet lagkamerat Ian
Stannards flotte kjøring i tetgruppen.
Han kunne gjøre lite da blant annet Peter Sagan, Fabian Cancellara og Gerald
Ciolek stakk over Poggio, men han satt greit med i gruppen som suste inn 14
sekunder bak vinneren.
– Jeg blir litt for redd. Jeg prøvde meg litt på slutten, men blir for rett og
slett for nervøs.
Dermed endte det med en 27.-plass for Rasch, som også passet på å skryte av
Alexander Kristoff etter rittet.
– Det er sterkt. Jeg ser at han biter tennene samme og sliter opp Cipressa,
men han gir seg ikke. Han skal ha all ære for det.