I utlandet finnes det knapt terrengsyklister som er mer anerkjent enn
evighetsmaskinen fra Rogaland.
Helga som var benyttet mesterskapsdronningen til testing av årets nye
Merida-modeller, bursdagsfeiring og trening.
– Jeg har ikke tenkt å legge opp ennå, klargjorde Dahle Flesjå under en
presentasjon i regi av utstyrsleverandøren.
Men avgjørelsen om å forlenge karrieren med ytterligere to sesonger, ble tatt
allerede før arrangørvalget ble gjort.
Det er Hafjell og Lillehammer som har fått mesterskapet som vil sende i
overkant av 800 utøvere til regionen.
Gunn-Rita vil da være 41 år gammel, og vet selvsagt godt hvordan hun setter
karrierepunktum på best mulig vis:
– Det hadde vært helt sinnssykt om jeg kunne opplevd å vinne VM igjen, og at
på til på norsk jord. Jeg vet det er veldig mye som skal til for å klare
det, men jeg vet også at muligheten er der, sier Dahle Flesjå til
procycling.no.
Norge arrangerte VM i maraton for åtte år siden.
– Da var Birken arrangør, men det var jo ikke i rundbane som er min hovedgren.
Det er unikt å få et slikt arrangement på hjemmebane. Det er ikke mange
norske idrettsutøvere som får oppleve det i løpet av karrieren, påpeker hun.
I fjor var hun virkelig tilbake på toppnivå. Det ble en sesong med flest
oppturer, men også noen nedturer.
– Jeg var lenge ute da jeg fikk Bjørnar (sønnen), og jeg visste at det kom til
å ta tid å komme tilbake i verdenseliten. Vi vet jo hva som kreves for å
hevde seg og være med å prege idretten. Man får en lang pause av å gå gravid
og så få en liten en der hjemme. Vi valgte vår vei. 2012-sesongen var ikke
den beste for min del. Jeg var syk i forkant av VM, så skjedde det som
skjedde under OL (velt og punktering, vår anm.). Og så ble jeg syk igjen
foran maraton. Jeg tror likevel at 2013-sesongen skal bli bra.
På tross av egne utsagn, er sesongfasiten bedre enn hennes mannlige
landeveiskolleger kan drømme om å oppleve i løpet av en sesong:
To seirer i verdenscupen og andreplass sammenlagt, EM-gull og to VM-sølv.
Totalt har 40-åringen rasket med seg 28 seirer i verdenscupen, 8 VM-gull, 8
EM-gull, 1 OL-gull og 4 sammenlagttriumfer i verdenscupen.
– «Juli» Furtado og jeg står nå med 28 verdenscupseirer hver, og det er rekord
uansett kjønn innenfor terrengsykling. Det hadde vært gøy å ta den rekorden,
og avslutte med et rundt tall: 30 verdenscupseirer, for eksempel, sier
Gunn-Rita som altså tok to i løpet av «mellomsesongen» i fjor.
I år spares det ikke på noen ting når «mor selv» skal tilbake i verdenstoppen.
Hun er nå inne i en to uker lang treningsperiode på Mallorca, før opphold på
Lanzarote og de siste finjusteringene i Tyskland før sesongstarten.
Hun forteller at det slettes ikke var noen selvfølge at karrieren skulle ta
den retningen, da hun skrev under sin første kontrakt med den taiwanske
sykkelprodusenten i 2001.
– Jeg har kjørt med det samme merket i alle år, og de valgte å gi meg
muligheten, da ingen andre trodde på meg, innleder hun.
– Jeg var overtrent i forkant av 2002-sesongen. Året i forveien følte jeg at
alle hadde gitt meg opp. Jeg var så langt nede at jeg var nødt til bare å ha
det gøy og begynne å sykle igjen. Merida ga meg en ettårig avtale i januar
2002. Vi fortalte at det kom til å ta tid, men at vi skulle klare å komme
oss tilbake. Så ble jeg verdensmester for Merida den påfølgende høsten. Det
var en pangstart. Seilasen siden den gang har vært fantastisk. Vi er stolte
av det vi har gjort, sier hun.
Også i den kommende sesongen står høydepunktene i kø. På Mallorca røpet
Gunn-Rita at hun kommer til å kjøre Nordsjørittet, Grenserittet og NM.
I tillegg er det EM i Bern-Zürich, VM i maraton i Østerrike, VM i rundbane i
Sør-Afrika og verdenscupavslutning i Hafjell. Det blir en slags generalprøve
for VM-arrangøren.
Neste år smeller det skikkelig. Så takker 41-åringen – muligens –
for seg:
– Jeg regner med det. Men opprinnelig skulle jeg legge opp i 2004, etter
OL-gullet i Aten. Jeg vet i hvert fall at jeg skal holde på i to år til,
sier hun og smiler lurt.