Det er ikke mye Gabriel Rasch kan beskjeftige seg med en kjølig, januarkveld
på treningsleir med sitt nye lag, Team Sky.
Etter drøye seks timer ute på sykkelsete langs Mallorcas sykkelvennlige veier,
går tiden for det meste til middag, massasje og kanskje en telefonsamtale
til familien hjemme i Norge.
Når stillheten legger seg over den spanske ferieøyen, har han også muligheten
til å fundere over sesongens store målsetninger: å hjelpe Edvald Boasson
Hagen og Geraint Thomas til suksess i brosteinsklassikerne, Paris – Roubaix
og Flandern rundt.
– Det er disse rittene jeg trener hardt for hele vinteren. I Flandern og
Roubaix har jeg faktisk en del å bidra med, forteller den norske veteranen
til procycling.no.
Og selv om barndomsheltene heter Miguel Indurain og Greg LeMond – to
fantastiske ryttere med åtte Tour de France-titler mellom seg – har Gabriel
alltid vært en klassikermann. En type som puster og ånder for
Arenberg-sektorens knivspisse granittstein, eller Koppeberg-hellingens
sadistiske stigningsprosent.
Derfor var det ekstra surt da en skade på kneet satte han ut av spill på våren
i fjor. ’Gabba’ måtte stå av i Milan – San Remo, mens Flandern og Roubaix
ble sett fra sofakroken. Det gjorde 2012-sesongen til et mareritt. Men desto
større ble oppturen da kontraktstilbudet fra Team Sky kom på tampen av året.
– Det er selvsagt sykt moro å være en del av dette laget. Jeg trives utrolig
godt her med mine nye lagkamerater. Det nye utstyret jeg har fått er perfekt
(sykkelen beskriver han som en Lamborghini) og alt er bare mer tilrettelagt,
forklarer Rasch som føler at forutsetninger for å prestere godt utover våren
er mer til stede enn på lenge.
– Madiot var en fin fyr og jeg har ingenting vondt å si om ham, men de franske
lagene ligger nok litt etter i utviklingen med tanke på utstyr og
forberedelser. Sykkelsporten har endret seg mye de siste årene og de
engelskspråklige lagene har tatt mer over. De gjør tingene kanskje litt
annerledes. Bare for noen år siden var sporten dominert av først og fremst
franske og italienske lag. Slik er det ikke lenger, slår den tidligere
norske mesteren fast, som startet proffkarrieren med Crédit Agricole i 2008.
– Team Sky har et mye større apparat, flere folk og alt er mye mer
tilrettelagt for hver enkelt. Opplegget fra Cervelo var også veldig bra på
mange måter, men dette er liksom på en mye større skala. Vi har flere
samlinger og nå trener jeg kanskje litt mer intensivt, litt tidligere i
forberedelsene enn det jeg vanligvis gjør. Jeg skal prøve å holde formen
bedre, der har jeg bommet litt før, innrømmer Rasch.
– I starten av mars blir det ti dager i høyden. Det gjør vi i stedet for å
kjøre Tirreno-Adriatico for eksempel. Så spørs det hvilken effekt vi får av
høyden på såpass kort tid, men det blir uansett knallhard trening hele
veien. Det blir annerledes for min del også. Så får vi håpe at det fungerer
like bra for oss som det gjorde for Wiggins (og de andre grand
tour-rytterne), forklarer den nybakte Sky-syklisten.
Det vet Rasch bedre enn de fleste. Nyutnevnt hovedtrener, Rod Ellingworth, var
klar på hvorfor nordmannen var en god match for Team Sky: «en stor tilvekst
til klassikerne med sin gode tilnærming og massive erfaring», var
vurderingen fra Sky-coachen. 36-årigen fra Hole er faktisk eldst i Team Sky
timannssterke klassikergruppe, og med det følger et visst ansvar.
– Vi er egentlig en ganske uerfaren gjeng. Mange som stiller høye
forventninger til oss er ikke alltid like klar over det. Her har jeg lært
mye allerede, men jeg har også ting å lære bort. Jeg er den eldste rytteren.
Derfor håper jeg å kunne bidra med mine kunnskaper. Roubaix og Flandern er
harde ritt, man må være sterk, men man må også vite hvor løpet blir avgjort,
hvor man skal spise og drikke. Ligger man i front hele tiden går man fort
tom i tanken.
Team Sky er Raschs femte lag i hans sjette år som proff. Høydepunktet så langt
er «uten tvil Paris Roubaix 2011» – dagen da beina fungerte til det
maksimale. Den følelsen er ikke langt unna.
– Vi er en sammensveiset gjeng. Det er enkelt å være seg selv når alle snakker
engelsk og kan kommunisere med hverandre godt. Det føles riktig. Jeg har
ingen skader og det er realistisk at jeg presterer på samme nivå som i 2011,
avslutter Rasch.