Hensikten var å ta en prat med antidopingsjef Travis Tygart, og målet hva å
finne ut hvordan 41-åringen kunne få i stand en avtale med antidopingbyrået.
Den amerikanske avisen skriver at advokat Tim Herman først tok initiativet til
et møte mellom Tygart og Armstrongs rådgivere, men at antidopingsjefen
ønsket å møte hovedpersonen selv.
På tross av at advokat Herman nektet for at så var tilfelle.
Det kan være mange grunner til at den tidligere syklisten valgte å gå til
dette skrittet. Å se sitt eget imperium smuldre opp foran egne øyne, er en
av dem. De stadig voksende problemene i forhold til søksmål og risikoen om
fengselsstraff, en annen. Lagkameratene hans har i tur og orden mottatt
reduserte straffer for å vende seg mot Armstrong. En mulighet han selv
støtte fra seg i fjor sommer.
I tillegg skal den tidligere toppsyklisten skal være motivert av å få tilbake
retten til å konkurrere på toppnivå innenfor triatlon.
Idretten, som Armstrong begynte med etter at han ga seg i 2011, skal ifølge en
informert kilde være «den mest troverdige inntektskilden i framtiden».
– Jeg synes likevel det høres rart ut at en utøver som har passert 40 år,
fortsatt skal drive en aktiv idrettskarriere. Da må han i så fall ha et
usedvanlig konkurransebehov og generelt behov for å markere seg. Men det kan
godt være at han er interessert i å redusere utestengelsen, selv om det han
har gjort er nødt til å medføre en skikkelig straff, sier Johan Kaggestad
til procycling.no.
På et hotell i nærheten av flyplassen i Denver skal Tygart ha gjort det klart
at Armstrong allerede hadde fått sin muligheten til å inngå en avtale – en
sjanse han ikke benyttet seg av.
«Selv med fullt samarbeid, vil utestengelsen fremdeles være på åtte år» skal
budskapet ha vært.
Videre skal han ha forklart at «forseelesene han er beskyldt for inneholder
alt fra doping, til nær 15 års fornektelse, trusler og andre handlinger mot
alle som fortalte om doping på laget».
– Dette er dopingstraffens dilemma, sier Kaggestad og peker mot vanlig
domspraksis som åpner opp for at personer som innrømmer sitt brøde, kan
motta redusert straff:
– Dersom du får ned denne straffen fra livstidsutestengelse til åtte år, ville
nok enhver fange ha syntes at det var en strålende avtale. Men jeg mener
denne saken er så alvorlig, at den ikke bør kunne reduseres på denne måten.
Wall Street Journal skriver at diskusjonene etter hvert førte til en opphetet
dialog mellom Armstrong og Tygart, dette ifølge vitner til møtet:
– Du sitter ikke på nøkkelen til min personlige frelse. Det er bare en person
som gjør det, og det er meg, skal Armstrong ha sagt.
– Det er bullshit, lød svaret fra motparten.
Triatleten skal ha svart at han uansett ville konkurrere i uanksjonerte
konkurranser, skal ha svart med en fornærmende kommentar og forlatt møte.
Dette skal de to omgangsvennene ha diskutert over tid på Hawaii.
Mandag snakket Armstrong først til nærmere 100 ansatte i
Liverstrong-organisasjonen og beklaget sine handlinger.
– Jeg synes det er litt spesielt at han går ut på dette talkshowet for å
fortelle om systematisk doping. Det er litt feigt. Han burde ha gjort dette
foran antidopingbyrået, mener Kaggestad.
– Det er vel for å unngå flest mulig ubehageligheter, og kanskje komme fra det
med hevdet hode. Her har han en mulighet til å forklare at doping var
nødvendig for å lykkes. Jeg ser på doping både som en kriminell handling og
systematisk juks. Jeg håper han innrømmer at han var den systematiske
motoren for doping innenfor US Postal, Discovery Channel og sikkert i
Astana, også.
– Nei, det gidder jeg ikke. Jeg kommer til å lese om det i etterkant. Men for
meg er han en doper, juksemaker og en som har drevet med systematisk
økonomisk kriminalitet i en årrekke.