I den aktuelle perioden syklet Bjørnar Vestøl fra Grimstad på laget. Han
kjenner seg ikke igjen i anklagene procycling.no referer for ham, mandag
formiddag.
– Ja, jeg må jo si at jeg blir overrasket over det. Jeg har ikke sett noe som
helst til dette, men om det har skjedd har det nok vært opp til den enkelte
rytter, sier Vestøl til procycling.no.
Han var stagiaire (hospitant) i det britiske laget i 2000, men fikk kontrakt
på laget fra mai det året. DeCanio hevder han ikke ble sendt til Giro
d’Italia det året, fordi han ikke dopet seg.
«Dersom du ville bruke doping, mistet du ikke jobben. Dopingen ble ikke dyttet
på deg, og de delte det aldri ut. Laget ønsket å signere ryttere som gjorde
det på egenhånd og kom forberedt til rittene. Laget visste at jeg var ren.
Derfor tok de meg heller ikke ut på laget, men de visste hvilke ryttere som
benyttet seg av doping», sier DeCanio til avisen.
Han er uansett klar på at det skjedde uten forbudte stoffer i kroppen.
– Jeg kjørte giroen det året, og vant et av de største løpene i karrieren min
i forkant. De var tidlig klart at jeg skulle kjøre Giro d’Italia. De valgte
ut meg, og jeg hadde ikke tatt noen ting.
– Jeg husker omtrent ikke at han syklet på laget da. Jeg trodde han var en
stagiaire, og han var i hvert fall en ung rytter på den tiden. Jeg kan ikke
huske at han skulle kjøre Giro d’Italia for oss.
Et opphold han har gode minner fra:
– Det var et veldig bra lag, det. Det var et vegetarlag, og vi hadde
helsefokus på ting. Det var vel det vi pratet mest om. Det var ikke alle som
ville være vegetarianere, men det måtte vi være på sykkelritt.
Mark Cavendish nære venn Max Sciandri er blant rytterne som syklet på Linda
McCartney-laget i denne peridoen. I sjefsstolen satt Sean Yates, som nylig
forlot Team Sky på grunn av helseproblemer.
– Det var ikke snakk om doping i det hele tatt, og jeg snakket vel aldri med
ham om det, heller. Jeg vet ikke om han hadde noen kjempesterke
antidopingholdninger, men laglederne mine har sagt: «Nei, nei, nei. Du skal
ikke holde på med noe sånt». Det er ingen av dem som har oppfordret meg til
å bruke doping.
Det sørget spesielt Steffen Kjærgaard-saken for. Vestøl har syklet for danske
Acceptcard selv, et lag dere flere av rytterne også gikk til dopinglegen
Georges Mouton.
– Jeg kjente til at Steffen gikk til Mouton, og jeg kjenner til andre ryttere
som gikk dit uten å ta noe.
– Nei, det har jeg ikke.
– Nei, det har jeg aldri gjort. Noen ganger har man vel kanskje vært litt
fristet, men jeg har tatt et klart valg om at jeg aldri skulle gjøre det.
Vestøl innrømmer at han er overrasket over omfanget.
– Jeg synes det er litt overraskende at det var såpass gjennomført som det var
med Armstrong. Det var overraskende, og det samme gjelder Steffens
involvering i det.
– Jeg syklet som amatør i 1996- og 1997-sesongen, og da ble det syklet
styggfort i sykkelfeltet. Det var i den perioden hematokrittkontrollen ble
innført, og det ble snakket om EPO-testen som skulle komme. Da måtte alle
som brukte det redusere bruken av det. Men jeg synes det er interessant hva
UCI (det internasjonale sykkelforbundet) visste om dette og. De sitter på
profilene av alle ryttere fra 1998 og fram til i dag. De sitter på mye
kunnskap og vet mye mer enn de har gått ut med så langt. Jeg synes det er
litt synd, for de trenger å renske opp i alt dersom de skal få bukt med
dette. Jeg synes de også de må sette søkelyset på hvor dopingen kommer fram.
Og de som skaffer dopingen til veie for rytterne, avslutter Vestøl.