Maktkampen raser videre innenfor den internasjonale sykkelsporten, og nå
inntar USAs eneste Tour de France-vinner scenen.
Gruppen vil også hevde at det internasjonale sykkelforbundet må ta sin del av
ansvaret for det omfattende jukset.
– Hvis Pat McQuaid virkelig hadde elsket sykkelsporten, som han selv hevder,
hadde han gitt seg. Han burde sagt: Ok, jeg gjorde noen feilgrep, men nå
trekker jeg meg slik at UCI kan finne en ny leder, uttaler LeMond.
Også antidopingforkjemperne (og journalistene) David Walsh og Paul Kimmage har
sluttet seg til bevegelsen.
Et av målene er tydelig å virke som en pressgruppe for å tvinge fram endringer
i toppen av det internasjonale sykkelforbundet. Dette inntrykket ble
forsterket under en pressekonferanse mandag ettermiddag:
– UCI-presidenten (McQuaid) må gi seg nå. Det er uholdbart å bli sittende, når
man selv er under etterforskningen, sier initiativtaker Jamie Fuller i
Change Cycling Now.
På pressekonferansen klargjorde også LeMond at han er aktuell som «en
midlertidig løsning» som president i UCI:
– Det vil i så fall være til de finner den rette kandidaten, fortalte LeMond
ifølge Twitter-kontoen til velocast.
Så langt har ikke McQuaid vist tegn til at han er i ferd med å gi seg som
leder etter å ha vært sykkelpresident siden 2006.
Det er dermed ventet at han stiller til gjenvalg neste år.
Hans forgjenger Hein Verbruggen har kanskje enda større skyld i skandalene.
Nederlenderen er fremdeles æresmedlem i UCI.
– Det er nå eller aldri, mener amerikaneren.
– Med et nytt jordskjelv etter Armstrong-saken, kommer det ingen ny sjanse.
Dersom vi ønsker å gjenopprette tilliten hos folket og sponsorene, må vi
agere nå. Hvis ikke dør sykkelsporten. Rytterne forstår ikke at om vi
fortsetter slik, er det snart ikke mer penger igjen i sporten.
Det kanskje mest hardtslående argumentet sparer mannen som blant annet vant
Tour de France i 1990 med Atle Kvålsvoll som hjelperytter helt til sist:
– Det er færre unge mennesker som velger seg sykkelsporten i dag. Dersom jeg
hadde hatt unger i den alderen, hadde jeg ikke sendt dem i retning av
sykkelsporten.