Meldepliktsystemet har flere ganger fått hard medfart, men er også et nyttig
redskap i kampen mot doping.
I Belgia har systemet nå blitt omgjort, og idrettsutøvere er blitt delt inn i
kategorier fra A til D.
I gruppe A finner man utøvere som blant annet driver med sykling, skiskyting,
langrenn og triatlon.
I gruppe B finner man blant annet boksere, turnere, tennisspillere og roere.
Basketball, håndball, fotball og hockey er blant lagidrettene man finner i
gruppe C.
Gruppe D består av idretter som riding, skyting og curling.
Gruppe A, som inkluderer sykling, må oppgi hvor de skal befinne seg, og må
være tilgjengelig for testing minst én time hver dag. Dersom meldeplikten
brytes tre ganger i løpet av 18 måneder, vanker det straff.
I gruppe B er man også nødt til å oppgi hvor man er, men utøveren trenger ikke
å være tilgjengelig én time hver dag. Dersom man bryter meldeplikten to
ganger i løpet av ett år, «rykker man ned» til gruppe A. Det betyr at man
igjen kan være utilgjengelig for testing tre ganger, før man får en straff.
I alt blir det fem brudd på meldeplikten, før det blir konsekvenser.
Fotballspillere og andre som driver med lagidrett slipper enda billigere unna.
Der er det laget som melder inn hvem som er hvor, og det er laget som må
rapportere om eventuelle endringer. Ellers er prosedyren som i gruppe B.
Gruppe D slipper alt som heter meldeplikt.
Én av dem som har vært svært negative til den nye ordningen, er
stjernesyklisten Tom Boonen.
– Jeg mener at systemet skal være likt for alle. Profesjonell idrett er
profesjonell idrett.
Også andre belgiske idrettspersonligheter har gått ut mot det nye systemet, og
kaller det blant annet urettferdig.
– Det er en ren diskriminering, sier han oppgitt til procycling.no.
– Jeg sier som Boonen: «Toppidrett er toppidrett». Jeg synes dette er helt
feil, og det ville aldri skjedd i Norge.
Sykkel har mange ganger vært i medias søkelys grunnet doping. Van Oudenhove
mener den nye ordningen i Belgia nok en gang setter et negativt lys på
sporten.
– Den største feilen er at de gjør forskjell på idretter. Dette setter sykkel
i et dårlig lys. Det synes jeg er dårlig, fordi sykkel gjør mest på
antidoping-siden. Alle skal behandles likt, doping er doping. Hvis det skal
være nulltoleranse for doping, må det være likt for alle, sier belgieren
kontant.
Van Oudenhove trekker også frem det faktum at i fotball er det laget som
melder inn hvem som er med på reisene. Det gjør at flere må ta på seg
ansvar. I Joker Merida er det hver enkelt som har som oppgave å fortelle
Antidoping Norge hvor de befinner seg til enhver tid.
– Vi har også en avtale med Antidoping Norge som gjør at vi sier fra til dem
når vi er på treningsleirer. Men i sykkel er laget ofte delt i to, det er
det ikke i fotball. Det skjer også mange endringer helt på slutten, sier Van
Oudenhove som mener det er bra med individuelt ansvar i sykkelsporten.