– Dersom disse sakene fortsetter å rulle fram til 2014 også, tror jeg ikke vi
er med etter det. Da må vi finne noe annet vi kan identifisere oss mer med,
uttalte hovedsponsoren til Øster Hus-Ridley-laget.
Med dopinginnrømmelsen til Steffen Kjærgaard har norsk sykkelsport fått et
troverdighetsproblem.
Finansmannen har også en blogg på nettstedet E24, der han faktisk har tatt
sykkelsporten i forsvar.
«Å satse på norsk sykkel nå er den minste sjansen en sponsor kan ta, men vi må
unngå trojanske hester som ødelegger idretten fra innsiden», lød
konklusjonen i 60-åringen i sitt innlegg.
På spørsmål om hvorfor han mener timingen til å satse på sporten er best
akkurat nå, ramser han opp dyktige norske sykkelproffer, terreng-VM i
Hafjell, et mulig sykkel-VM i Bergen og større norske sykkelritt som gode
argumenter for:
– Jeg tror at det for bedrifter som ønsker å bli assosiert med renvasking og
nyskapning, aldri har vært en bedre tid å gå inn i sykkelsporten på. Det
skyldes at husvasken har vært så kraftig og ærlig fra forbundets side.
Sykling er en stor idrett, og den har fått gjennomslag i et veldig
ressurssterkt marked, påpeker Lund overfor procycling.no.
– Når dette med Steffen og all den andre dritten dukker opp, synes jeg
forbundet har utvist en god evne til å rydde opp i faenskapet. Jeg tror
oppriktig på at forbundet ønsker dette til livs. Sponsorer vil normalt sett
ikke bli assosiert med juks. Derfor trekker de seg ofte tilbake om så skulle
skje.
Her trekker Lund paralleller til skiverdenen og dopingskandalen under ski-VM i
finske Lahtis i 2001. Her ble nasjonalhelter som Harri Kirvesniemi, Jari
Isometsä, Mika Myllylä og Janne Immomen avslørt for systematisk misbruk av
det plasmaekspanderende stoffet HES.
Senere har det blitt anslått at finsk toppidrett tapte 16 millioner euro på
skandalen. Sponsormidler som i stedet ble investert i kultur og aktiviteter
for finsk ungdom.
– Under ski-VM ville sponsorene at merkenavnene under pressekonferansen skulle
dekkes til med svarte søppelsekker. Holdningene til NCF vitner derimot om en
enorm stahet. De vil komme til bunns i dette, derfor mener jeg sykkelsporten
har et bedre utgangspunkt enn noensinne.
– Vi ønsker å være med på å bygge en ren sykkelsport. Derfor går vi inn i en
langsiktig avtale. Det skal skje mye spennende framover i norsk sykkelsport.
Nå greier vi også å produsere unge, norske ryttere som kan prestere på et
nivå vi tidligere bare kunne drømme om.
– Vi er med videre, og vi ser ikke etter å ta den enkle veien ut døra. Vi
ønsker å vise at dette er mulig. Jeg støtter Jacob Lund veldig på dette
punktet, og det samsvarer godt med våre egne holdninger, sier Bjerklund til
procycling.no.
Han har også vært tungt inn i norsk friidrett i en årrekke, og sponset utøvere
som Andreas Thorkildsen og Christina Vukicevic.
– Det ville ha vært helt grusomt. Det er nesten verre å bli tatt for doping i
Norge, enn alt mulig annet. Det innebærer så mye skam. Det som blir
helspalte og dobbeltside i Norge, blir bare en enspalter i for eksempel
Øst-Europa, sier Lund.
– Dersom man først får en knockout, tar telling og deretter kommer på beina
igjen – vil man være mindre og mindre motstandsdyktig for hver gang man blir
slått ned, lyder svaret.
Lund blir engasjert når han forteller om hva som bør gjøres for å unngå nye
avsløringer i årene som kommer:
– Man er helt nødt til at det internasjonale sykkelforbundet går i bresjen.
Hein Verbruggen er håpløs og burde aldri ha sittet som æresmedlem i IOC. Jeg
registrerer at Pat McQuaid hevder å ha skiftet ham, men det er i så fall
bare det siste halvåret. Jeg synes det sier det meste når arrangøren av Tour
de France har vært mer aktive på å få til dopingkontroller i rittet sitt,
enn forbundet selv.
– Jeg mener alle som mottar penger og støtte fra sponsorer må skrive under en
antidopingerklæring. De må skrive under på at dersom det noen gang blir
kjent at de har jukset, må de betale tilbake alt de har tjent opp i løpet av
karrieren. I tillegg må man arkivere blodprøver herfra til evigheten, mener
Lund.