Thor Hushovd ble U23-mester på tempo i 1998, og Oskar Svendsen ble
juniorverdensmester i samme gren i år.
Men bortsett fra disse prestasjonene, og enkelte gode forsøk fra Edvald
Boasson Hagen, har Norge vært en bedrøvelig temponasjon.
Det vil Norges Cykleforbund gjøre noe med. Det første tiltaket blir et nytt
tempoprosjekt med fire til fem årlige samlinger.
– Tanken er at vi skal få fram gode temposyklister og være med å kjempe om
medaljer under OL i Rio og Madrid. I tillegg er det en rekke
verdensmesterskap i den perioden, sier sportssjef Hans Falk i NCF til
procycling.no.
– I håp om å høyne tempoegenskapene blant syklistene våre, hadde vi nok kjørt
dette prosjektet uansett – men det er selvsagt gledelig at vi har ryttere
som Oskar og Amund (nummer fire i tempo-EM, red.anm.) som presterer i
juniorklassen. Vi håper at det skal holde seg i toppen også i U23-klassen og
på elitenivå. Men for at gruppen skal være håndterlig, ønsker vi ikke å ha
med for mange ryttere, heller.
Truls Engen Korsæth (Joker Merida), Miriam Bjørnsrud og Thea Thorsen (begge
fra Team Hitec) er også med i prosjektet. Forbundet vil også sende
forespørsel til ytterliger to-tre utøvere. Lars Petter Nordhaug skal være en
slags mentor for utøverne.
Rytterne skal blant annet møtes til en banesamling i Mallorca. Etter hvert vil
man også fokusere mer på utstyr, sittestilling og testing i vindtunnell. For
å drifte prosjektet skal NCF søke økonomisk støtte fra Olympiatoppen.
Nasjoner som Australia, Nederland, Frankrike, Danmark og Storbritannia har
satset stort på banesykling i en årrekke. Det har bidratt til økt
rekruttering, utøvere med gode tekniske ferdigheter og i tillegg flere gode
sprintere, tempo- og sammenlagtryttere.
Gode tempoferdigheter er en forutsetning for å vinne de store etapperittene.
Dessuten kjennetegnes temposterke ryttere ofte ved høyt oksygenopptak og
evne til å holde høy hastighet over tid.
– Det er bare å se på ryttere som Chris Froome, Fabian Cancellara og Bradley
Wiggins. Dersom man skal bli en god sammenlagtrytter, kan man ikke tape så
mye tid på tempoetappene heller. Vi ønsker med det også å sende et signal
ned til ryttere i 15-16 årsalderen. Det råder kanskje en oppfatning av at
sykling dreier seg om fellesstart og at tempo ikke er så viktig, men det
ønsker vi nå å gjøre noe med, sier Falk.
For å øke prestisjen rundt tempodisiplinen, vurderer forbundet også å innføre
en nasjonal temporanking.
Likevel er han klar på hva slags rytter han regner med å utvikle seg til:
– Jeg blir nok en sammenlagtrytter. Jeg er bra på tempo og bra i klatring, men
jeg vet ikke om det blir så mange etappeseirer. Jeg har lyst til å kjøre
fort på tempo og, men det skal heller ikke gå utover ferdighetene mine i
fellesstarter, sier han til procycling.no.
– Jeg har lyst til å kjøre for U23-landslaget. I hvert fall i de harde
rittene. Tour de l’Avenir er et ritt som bør passe meg godt. Jeg vet at det
blir vanskelig og at det ikke er så mange førsteårsseniorer som kjører det,
men vi får se.
– Selvsagt er det gøy å ha en verdensmester på laget, og det kan sikkert åpne
noen dører for oss i utlandet. Men internt på laget er han «verdensmester
fra i fjor», sier Van Oudenhove som signerte rytteren før gulløpet i
Nederland.
– De må nok vente litt, innleder Van Oudenhove.
– Det er viktig at han utvikler seg som syklist, og ikke bare som
temposyklist. Han må lære seg alle rutinene i et lag. Han kommer til å lære
seg at jo høyere nivå han sykler på, jo vanskeligere blir det å vinne løp.
Han har kapasitet til å kjøre inn solo, men han vil også trenge hjelp fra
laget. Det er viktig at han utvikler seg generelt som syklist i året som
kommer. Alt han kjører inn av resultater vil være som en bonus.