Men selv om svenskene ikke er der ennå, har de planlagt å ta et kvantesprang i
den retning i løpet av 2013. I forslaget til nytt statsbudsjett økes potten
til syklistene med 200 millioner svenske kroner.
Her er noen av forslagene som skal gjøre hovedstaden til sykkelby i framtida:
Det skal opprettes en egen sykkelstyrke. Syklister som finner store hull i
asfalten eller glasskår i veibanen får et eget nummer de kan ringe inn til,
og så vil patruljen straks ta tak i problemene som blir rapportert inn.
Politikeren håper at det nå skal bli trygt å la ungdom sykle i gatene i
Stockholm, og tror at endringene vil føre til en økning i statusen til
syklistene.
– Når disse sykkelgatene innføres blir det symbolsk. Det markerer at
byplanleggingen i Stockholm går inn i en ny tid, der bilene ikke lenger er
konger på veien, formaner Ankersjö.
Dag Otto Lauritzen applauderer forslaget fra våre naboer i øst, og sender
samtidig ballen videre til norske politikere.
– Forslaget fra Sverige er misunnelsesverdig. Jeg mener den norske regjeringen
og samferdselsutvalget bør ta seg en studietur til Danmark og se hvordan
syklistenes rettigheter står der. Og en slik tur kan jeg gjerne bli med på,
utbryter han overfor procycling.no.
Ifølge Syklistenes Landsforbund er det totale behovet for landet sett under
ett på 1100 kilometer, og mangelen på fremdrift gjør at staten ikke oppnår
sitt eget mål om utbyggelse av sykkelvei i perioden 2010-2013.
Heller ikke Lauritzen er ikke imponert over de foreslåtte tiltakene. Han mener
Norge – som svenskene – er nødt til å se mot store sykkelnasjoner for se
hvordan de håndterer en stadig økende gruppe av trafikanter på to hjul.
– Jeg synes det er veldig defensivt at det ikke satses mer på en aktivitet som
er veldig bra både for miljøet og folkehelsa. Vi ligger så langt bak andre
land og har likevel en mye bedre økonomi enn dem, sier Lauritzen til
procycling.no.
– Vi er nødt til å komme oss vekk fra å lage gang- og sykkelveier. Det er bare
en kime til konflikt. Syklister må enten ha egne veier eller egne filer i
veibanen. Det er livsfarlig å plassere syklister og fotgjengere på samme
gangsti, mener han.
– Vi har en lang vei å gå, men et eller annet sted må man begynne og.
Investeringene som er planlagt, er ikke engang en dråpe i havet. Vi har
egentlig ikke råd til ikke å satse mer på dette, mener han.