Men det er ikke all oppmerksomheten som er like positiv. Etter Sky-lagets
mektige oppvisning på vei mot La Planche des Belles Filles på etappe sju,
ble prestasjonen sammenlignet med Lance Armstrongs US Postal-maskineri i
dopingdagene.
Det var med andre ord ikke ment som en kompliment.
32-åringen ble også konfrontert med at mange «på Twitter mener det er umulig å
vinne Tour de France uten å dope seg».
Aktualiseringen av problemet fikk en journalist til å ville vite om Wiggins –
som bærer av den gule ledertrøyen – ikke må forvente seg slike spørsmål i
håp om gjenopprette sportens tynnslitte tillit hos både folket og media.
– Ja, jeg forstår det til en viss grad, men jeg synes ikke at jeg trenger å
sitte her og rettferdiggjøre alt jeg har gjort foran verden. Jeg er ikke en
drittrytter som kom fra ingensteds hen. Jeg har blitt olympisk mester tre
gang på bane. Folk er nødt til å sette seg inn i hva slags motor man trenger
for å vinne et olympisk gull i forfølgelsesritt på bane.
– Jeg har vunnet VM seks ganger, blitt nummer fire i Tour de France og nummer
tre i vueltaen. Jeg har en flott stamtavle bak meg. Jeg har vært
verdensmester siden jeg var 18 år gammel, og har klatret oppover i rekkene
hele veien, fortalte Wiggins i starten på et nærmere fem minutter langt
tilsvar.
– Jeg mistet ikke besinnelsen, jeg sa bare hva jeg mente. Dersom jeg hadde
gjort det (mistet besinnelsen), hadde dette bordet ligget på gulvet der
nede, sa Wiggins og pekte ned mot pressestolene.
– Men jeg synes ikke jeg trenger å sitte her og rettferdiggjøre noe som helst.
For meg pisser de på alt jeg har gjort ved å si: «Ja, han jukser». Det er
det som irriterer meg. Alle i individuelle jobber, arbeider hardt. Alle i
Tour de France har sin jobb, og arbeider hardt med å gjøre den. Det er ikke
noen forskjell på de rytterne og den posisjonen jeg har nå. Ja, jeg er i den
gule ledertrøyen og kanskje inspirerer jeg unger i Storbritannia til å
begynne å sykle. Men når alt kommer til alt, har jeg jobbet hardt for å
komme meg i denne posisjonen. Jeg har fortjent alt jeg har oppnådd i løpet
av den siste uka, spesielt ettersom jeg hjemme i fjor og så det hele på TV.
Det er én grunn til at jeg er i ledelsen, og det er hardt arbeid.
Oppover mektige Col du Gran Colombier slet Edvald Boasson Hagen foran i
hovedfeltet som en trofast Golden Retriever.
Den oppofrende innsatsen betalte seg inntil Jurgen Van den Broeck slet seg løs
fra hovedfeltet de siste kilometerne før toppen.
På vei nedover fjellsiden stakk som ventet Vincenzo Nibali av fra gruppen. I
løpet av de siste to milene inn til mål, ble det klart at halvminuttet til
Van den Broeck var alt Bradley Wiggins ga bort til de farligste
konkurrentene i løpet av etappen.
– Jeg følte ikke at vi ble lagt under press i dag. Vi forventet at han
(Nibali) kom til å stikke i utforkjøringen, men vi kjørte ham inn igjen, så
det var egentlig ikke noe problem, sier han.
Da skal rytterne over to fjell over 2000 meter (Col de la Madeleine og Col de
la Croix de Fer). I tillegg venter en av få toppavslutninger på Tour de
France-deltakerne denne dagen.
– Jeg forventer ikke i morgen heller at det ikke blir noen angrep, og at vi
får lov til å trille i forkant av feltet. Det blir tourens tøffeste dag i
morgen, varsler Wiggins.
– Det blir en stor dag, legger han til.