– Jeg følger med så godt jeg kan. Er stort sett oppdatert på rittene som går,
men spørsmål i dybden kan jeg nok ikke svare så godt på. Får ikke tid til å
se så mye på TV, så jeg prøver å oppdatere meg på nettet, og ellers se litt
snutter på Youtube i etterkant hvis jeg føler jeg har gått glipp av noe. Jeg
syns spesielt klatreetapper er interessante. Prøver å følge Tour de France,
Giro d’Italia og vårklassikerne. Jeg fikk øynene opp for sykling, og
spesielt Tour de France, i 2003. Siden det har jeg fulgt mer og mer med på
sirkuset.
– Jeg har brukt sykkelen mer og mer de siste årene, og da spesielt
landeveissykkelen. Det går mest i langturer, men det hender jeg kjører
terskeløkter i motbakke. Sykling i motbakke er livet, det er vanvittig
artig! Jeg har vært tre ganger i alpene i forbindelse med Tour de France.
Det å sykle i fjellene der nede er rett og slett rått, dessuten er det
fantastisk trening. Fordelen med sykling er at man kan jobbe over en veldig
lang tid uten at det koster for mye muskulært. Man blir sterk i beina av å
sykle en del, og det er overførbart til skøyting på ski. Ulempen kan være at
man blir litt seig og treig i muskulaturen, dersom man sykler for mye.
– Mitt beste minne er fra 2006. Da var jeg i Alpene og så på sirkuset for
første gang. Og for en opplevelse! Etappen startet i Gap og det var målgang
på legendariske Alpe d’Huez. Vi stod opp halv fem på morgenen for å komme
oss av gårde tidsnok til å få en god tilskuerplass oppe i fjellsiden. Og for
en dag! Tusenvis av syklister prøvde seg på denne kjente stigningen hele
dagen. Andre festa og malte navnet på favorittene sine i veibanen. Det var
fullt med folk overalt, og det hele seks timer før feltet kom. Jeg bare
måpte, det var først denne dagen jeg skjønte hva sykling, og spesielt Tour
de France, betyr, og hvor sterkt det står. Det var et vanvittig sirkus og
jeg storkoste meg. Til slutt kom rytterne, og Damiano Cunego og Fränk
Schleck kom alene i tet. Akkurat der vi stod rykka Schleck, og han vant
etappen. Full valuta for å stå opp tidlig! Jeg ble bergtatt av sykkel den
dagen!
– Kjedelig svar, men jeg må si Alberto Contador. Han er jevnt over den
sterkeste, og ingen klarer å sykle fra han i fjellene, mens han selv er i
stand til å sykle i fra. Og de få som kan slå han på tempo er for dårlige i
fjellene. Spørsmålet er om laget hans er godt nok. Det eneste som kan felle
han er at laget ikke kan hjelpe han om han skulle komme i noen problemer.
Men jeg tror ikke det skjer.
– Edvald er jo en maskin. Etter seieren, og tredjeplassen på tempoen, i
Critérium du Dauphiné er forventingene mine at han skal være med å kjempe om
en etappeseier, og jeg tror han klarer det.
– Hushovd virker å være litt i bakleksa, så jeg har ikke helt troa på han
dessverre. Kurt Asle Arvesen er vel ikke klar for Tour de France i skrivende
stund, men han vil få hendene fulle med å støtte laget om han får kjøre.
– Jeg har utrolig sans for Edvald. Jeg er mektig imponert. Det er spesielt at
en så ung, og norsk, rytter hevder seg så godt i verdens hardeste sport! Han
var jo oppe på tredjeplass på UCI-rankingen i fjor, og det er bare helt
sinnsykt! Bortsett fra det har jeg veldig sansen for Robert Gesink. Synd med
skaden hans i fjor, men ser jo alt i Sveits rundt at han er klar og sterk
til touren. Jeg gleder meg!
procycling.no takker Ronny for at han ville svare, ønsker han en god Tour de
France og lykke til med sesongforberedelsene!