Alexander Kristoff spurtet inn til en strålende andreplass på fredagens etappe
av Giro d’Italia. Kun Mark Cavendish var foran over målstreken.
Nordmannen, som er lagkamerat til sammenlagtleder Joaquin Rodriguez, kom som
en rakett på slutten. Uten særlig hjelp av laget var det nemlig vanskelig å
få en god posisjon, uten å bruke for mye krefter.
– Jeg fikk hjelp av Smukulis frem til det var halvannen kilometer igjen, sier
Kristoff til procycling.no.
– Vi kom litt bakpå i den siste rundkjøringen, og da måtte jeg bruke mye
energi for å komme meg frem. Når det var 500 meter igjen lå jeg i vinden, og
måtte kaste meg inn i le av vinden. Da hadde jeg allerede brukt opp det
meste av spurten.
– Jeg fikk hjulet til Cavendish, men da hadde jeg allerede brukt opp hele
spurten. Hadde jeg hatt friske bein, kunne det gått. Jeg synes ikke han
spurtet så veldig fort, og jeg tror jeg hadde hatt muligheten i dag. Men jeg
er fortsatt fornøyd med andreplassen. Slik jeg har følt med de siste dagene,
ville jeg ikke trodd på et så godt resultat.
Kristoff sykler som nevnt på samme lag som Joaquin Rodriguez. Med den rosa
trøyen i laget, er det naturlig at Kristoff ikke får all verdens hjelp mot
slutten av etappene. Cavendish har derimot et fullt lag rundt seg.
Plasseringen er Kristoffs beste i en Grand Tour. Fjorårets tredjeplass på en
etappe i Giro d’Italia var den tidligere bestenoteringen til
Katjusja-rytteren. Den beste plasseringen kom imidlertid under tredagers
rittet i De Panne, da han vant sin hittil eneste proffseier. procycling.no
spør Kristoff om fredagens spurt er den beste han har gjennomført:
– Det vil jeg ikke si. Jeg spurtet ikke så bra, på de siste 50 meterne hadde
jeg ingenting igjen. Plasseringsmessig er det bra, og det er jo viktig. Jeg
drar inn og blokkerer Haedo, men det måtte jeg gjøre. Jeg føler at jeg ikke
var tregere enn de rundt meg i alle fall.
– Det er morsommere å vinne, men en andreplass i konkurranse med blant annet
Goss og Cavendish er utrolig bra, sier Kristoff som ikke direkte vil sette
resultater opp mot hverandre.
– Det er én sjanse til, men det kommer litt an på hvordan Rodriguez kjører.
Det kan fort bli mye jobb, og da blir det lite krutt igjen. Før dagens
etappe fikk jeg i alle fall hvilt i to dager.
Som de fleste spurtere gleder ikke Kristoff seg nevneverdig til den knalltøffe
siste uken av det vakre rittet. Likevel har ikke 24-åringen tenkt til å gi
seg.
– Jeg gleder meg mest til hviledagen, smiler Kristoff.
– Jeg skal prøve å komme meg til mål, slik jeg gjorde i fjor. I år må jeg
imidlertid jobbe, der hvor jeg i fjor sparte krefter. Men så er jeg sterkere
i år, avslutter Kristoff.