Under Amstel Gold Race satt Joaquim Rodríguez på bakhjulet til Alejandro
Valverde, og trillet inn 22 sekunder bak vinneren Enrico Gasparotto. Noen
øyenbryn ble hevet. Var mannen ikke i form, likevel?
Allerede søndag er det klart for høydepunktet i Ardennene: Monumentrittet
Liège-Bastogne-Liège.
Gjennom tidene er det kun sju mann som har lyktes med å der og samtidig La
Flèche Wallonne i samme sesong.
Den mest imponerende prestasjonen sto utvilsomt Ferdinand Kübler, «Ørnen fra
Adliswil», for mellom 1951 og 1952.
Kübler kjørte for Frejus på starten av 50-tallet. Laget som utvilsomt var det
sterkeste innenfor den profesjonelle sykkelsporten på denne tiden.
Ikke bare vant han både La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège i 1951. Han
returnerte like godt året etter og gjentok bragden.
Verken før en siden har noen andre maktet å kopiere dette.
Når man legger til at rittene i årene mellom 1950 og 1964 gikk under
betegnelsen «Le Weekend Ardennais» og ble kjørt lørdag og søndag i samme
helg, forstår man godt at ingen noen gang vil gjøre som Kübler gjorde.
Eddy Merckx (1972), Moreno Argentin (1991), Davide Rebellin (2004), Alejandro
Valverde (2006) og Philippe Gilbert (2011) har også vunnet dobbelen ved én
anledning.
Rebellin og Gilbert vant sågar trippelen, som altså inkluderer Amstel Gold
Race.
Med styrken han viste oppover Mur de Huy, blir han naturlig nok den alle
følger med på om tre dager.
– Det er klart at dette gir meg mer motivasjon foran Liège-Bastogne-Liège. Jeg
føler likevel ikke at denne seieren endrer noe. Jeg er ikke den eneste
kandidaten til å vinne søndag. Det finnes mange som er sterke nok til å
gjøre det.
Duoen holdt stand til bunnen av den 1300 meter lange monsterbakken, men da
Katjusja-kapteinen klinket til, maktet ikke Philippe Gilbert, Jelle
Vanendert og Michael Albasini å tette luka.
– Det er den mest utrolige og den største seieren i hele min karriere. Dette
er utvilsomt en av de største dagene i livet mitt. Jeg har alltid følt
sterkt for disse klassikerne, og en seier i et av disse rittene har vært et
av mine aller største mål.
– Jeg er nødt til å takke mine lagkamerater. Alle gjorde en fantastisk jobb
for meg, helt inn til finalen. Dessuten ønsker jeg å takke alle som arbeider
for Katjusja-laget, forteller Rodríguez.