Tyske Andreas Klöden steg opp fra skyggenes dal for ti år siden. Han vant
Paris-Nice, Baskerland rundt og tok bronsemedalje, bak sine to lagkamerater
Jan Ullrich og Alexandre Vinokourov, i det arrangerte landeveisrittet i OL i
Sydney.
Deretter ventet noen trange år for mannen fra Mittweida. I 2004 steg han igjen
fram for alvor, og det var da det norske sykkelpublikumet bet seg merke i
den lange og slanke tyskeren. I 2003 begynte TV2 med sin storsatsing på Tour
de France, og året etter slo altså Klöden igjennom i verdens største
sykkelritt.
Lagkaptein Jan Ullrich slet i fjellene, og Klöden fikk kjøre egne sjanser. Det
endte til slutt med en glimrende andreplass sammenlagt. Ullrich selv ble
nummer fire. Det er eneste gangen «der Kaiseri» har fullført Tour de France
uten å komme på pallen.
Med en solid Tour de France-prestasjon fra 2006, og Jan Ullrich på sidelinjen,
var det duket for at Klöden skulle bli kaptein i T-Mobile i 2007. Men den
gang ei, utsiktene til forventningspress og ansvar fristet ikke Klöden. Han
slo seg derfor sammen med sin tidligere lagkamerat, Alexandre Vinokourov, i
Astana.
Selv nekter han for at overgangen er på grunn av mangelen på vilje til å ta
ansvar.
Tidligere lagkamerat Mathias Kessler gir et litt annet bilde av sin landsmann:
– Det er ting som diskusjoner med andre ryttere og sportssjefer.
– «Klödi» forteller meg hva han syns, vi diskuterer det, og deretter
overbringer jeg hans mening. Han trenger ikke gjøre det, jeg har ansvar for
det.
Etter 2009-sesongen stakk tyskeren igjen avgårde til et lag der han kan være
sikker på å spille andrefiolin. Etter å ha tauet rundt på Lance Armstrong i
Tour de France, ble han med videre til Armstrongs nye lag, Team RadioShack.
Fjorårets Tour de France ble meget bra gjennomført av tyskeren. Albert
Contador høstet mye kritikk fra Armstrong etter å ha støtet på Col de la
Colombière. Angrepet gjorde at Klöden falt av Contador og brødrene Schleck,
og Klöden endte med å tape 2.27 til de tre. Hadde ikke tyskeren tapt den
dyrebare tiden hadde han blitt nummer tre i Tour de France.
Lurer på om Lance Armstrong har tenkt på det?
To ganger har han vært direkte involvert i oppgjør om etappeseier i verdens
største sykkelritt, begge gangene har han blitt nummer to.
På veien til andreplass i Tour de France i 2004 fikk han muligheten til å
vinne en etappe. På vei inn til Le Grand Bronand (samme sted som han mistet
tredjeplassen i 2009) kom han sammen med Ullirch, Armstrong, Floyd Landis og
Ivan Basso. Armstrong prøvde å la Landis vinne, Ullrich prøvde å la Klöden
vinne. Ullrich tettet forsøket til Landis, og Klöden kontret. Det så ut til
å gå mot seier for tyskeren, men i siste øyeblikk satte Armstrong inn en
skikkelig sluttspurt, og klarte å ta igjen Klöden på de siste ti meterne.
Det ble ikke noe bedre året etter. På den åttende etappen til Gerardmer støtet
Klöden ifra hovedfeltet på den siste stigningen. Rett over toppen tok han
igjen den eneste som hadde overlevd utbruddet den dagen, Pieter Weening fra
Nederland og Rabobank. De to kjørte en meget rask utforkjøring og skulle til
slutt gjøre opp om seieren.
Ingen klarte å skille dem før målfotoet kom. Konklusjonen var at Klöden tapte
seieren med en knapp centimeter.
Surt, og antakelig verdensrekord i å tape to Tour de France-etapper med minst
mulig margin.
– Nei, det er Phonak sitt ansvar, svarte sportssjefen.
Omtrent sånn kan dialogen ha vært mellom Klöden og sportssjefen bak i bilen,
på den trettende etappen fra Béziers til Montélimar. Bakgrunnen for
hendelsen var at Phonak og Floyd Landis ikke ønsket å ha den gule trøya inn
i Alpene. Derfor lot de bruddet få så mye tid at Oscar Pereiro tok den gule
trøya.
Klöden mente altså at T-Mobile burde tatt ansvar.
– Jeg hadde vunnet Tour de France hvis Olaf Ludwig og Mario Kummer ikke hadde
vært udugelige.
– Det er riktig at han kunne vunnet touren, men bare dersom han og Matthias
Kessler hadde fulgt vår plan og ikke handlet på egen hånd, kontret Ludwig.
Sjefen siktet til den første etappen med målgang på toppen av et fjell i 2006,
fra Tarbes til Pla de Beret i Spania. T-Mobile satte opp et skikkelig kjør
på det nest siste fjellet. Det resulterte i at Klöden kun satt igjen med
Michael Rogers på de falske flatene innover Val d’Aran.
Undertegnede var selv vitne til en tysker i store smerter, på grunn av
kramper, da han passerte noen få hundre meter før toppen av Pla de Beret. De
1.31 Klöden tapte til Menchov og Landis var ikke det mest avgjørende den
dagen. Det avgjørende var det åtte sekundene Cyril Dessel manglet på å
beholde sin gule trøye.
Hadde Dessel vært med til foten av Pla de Beret hadde han beholdt trøya, men
på grunn av kjøret til T-Mobile var han borte lenge før.
Dessel og Ag2r hadde aldri gitt fra seg den gule trøya på en flat etappe.
Og siden Landis ble fratatt seieren på grunn av doping, og Pereiro kom rett
foran Klöden, er det lett å se hvorfor tyskeren var frustrert i etterkant.
Men det er lett å si hvis dersom om.
Det eneste som er sikkert er at Andreas Klöden har sikret seg å ha null ansvar
og press til å prestere i Tour de France.
Og da kommer han til å prestere.